- 01
- sept
Etter tre kamper på rad med flyt var det som skapt for en nedtur inne på Myra idag. Med regn i 12 timer før kampstart, og en motstander som vi har slått omtrent 2 ganger på 6 år var alle forhold lagt til rette for å gå skikkelig på trynet i dagens kamp mot Ulfstind. Likevel var det et inspirert og motivert Skogneslag som tok turen innover Ullsfjorden til en av Nord-Norges virkelig glemte turistperler: Bjørkmyra Grus.
Og var man ikke inspirert før man ankom Sjursnes, ble man ihvertfall imponert over lokale ildsjelers engasjement før kampen. Over innbytterbenkene var det bygget tak i ekte PVC-plast, og banen var slettere og i bedre stand enn golfbanen på Breivikeidet noen steinkast unna noen gang har vært.
Laget som gikk ut i krigen var følgende: Bjørn-Steinar, Steffen (Tom etter 30 min), Håvard, Kristian S, Per Arne, Ola, Christian J, Lars, Morten, Vegard og Simon.
Kampen starter som vanlig med litt lange baller og lite spill fra begge lag. Etter 12 minutter får vi corner fra høyre. Kristian går ut med sitt presise venstrebein og skrur corneren lekent og passe hardt i motsatt kryss! 1-0 og den siste trenden vi har hatt med å åpne kampene med scoring fortsetter.
Etter dette har Ulfstind en del gjennomspill som i hovedsak skyldes at vi på midtbanen mister på enkle mottak og blir brutt. De fleste ender likevel opp i soleklare offsider, og den ene gangen det blir farlig redder Bjørn S mesterlig.
Etter 20-25 minutter får Simon en fin, men hard pasning langs bakken på streken av 16-meteren. Simon bruker et utsøkt touch på å dra den forbi Ulfstinds midtstopper, og på neste berøring triller han ballen slepent i hjørnet! 2-0 og Simons utrolige høst-målteft fortsetter å gi uttelling for oss.
Omgangen ebber ut i mange dueller og lange baller. Håvard og Kristian samarbeider bare bedre og bedre utover omgangen og har full kontroll bakerst de siste 20 minuttene av omgangen. Det som eventuelt slipper igjennom fanges opp av Bummen
I pausen blir vi enige om å nullstille og å gå ut å prøve å vinne 2. omgang også. De som tidligere har vært med på kamper mot Ulfstind vet at vi har ledet med både to og tre mål og likevel blitt ranet for poeng opptil flere ganger, og ingen føler seg derfor sikre på at seieren er i boks.
Et høydepunkt i pausen er den ferdigoppskjærte vannmelonen som lagets støtteapparat stilte opp med. Saftige, gode biter med en smak av sommeren som aldri kom i år. Hvor disse var innhentet har undertegnede ingen informasjon om, men alle vet at Joker Sjursnes alltid har en bugnende fruktdisk, og til det motsatte er bevist krediterer vi vår lokale sponsor for kvaliteten på frukten. ———————>
2. omgang starter nok en gang med mye langt og poling fra begge lag. Et kvarter ut i omgangen er vi uheldig med et oppspill som blir snappet opp og sendt direkte i gjennomløp til Ulfstinds spiss. Siden laget er på vei opp blir vi tatt litt på senga og Ulfstindsspilleren kommer helt alene med Bjørn Steinar og setter den i målet. 2-1 og spenningen på tribunen stiger igjen.
De første minuttene etter scoringen er det litt hektisk og vi klarer ikke helt å få noe spill igjen. Men etter 5 minutter klarer vi å roe ned spillet igjen, og Ulfstinds langpasninger blir nok en gang enkel mat for Håvard og Kristian. Omtrent halvveis i omgangen får Vegard Larsen en retur på 16 meteren. Han smeller til ballen som fyker rett opp i den utstrakte hånda til en Ulfstind-forsvarer. Soleklar straffe, dommeren blåser, men uheldigvis bare for corner! Nok en gang går Kristian ut til høyre for å ta corneren. Han viser at det ikke var tilfeldig med målet i første omgang, og curler ballen nok en gang opp i motsatt kryss! 3-1 og nervene på tribunen roer seg igjen. Publikum noterer seg at det gamle ordtaket “corner er mål” ihvertfall stemmer når Kristian tar den.
Siste 15-20 minuttene av kampen preges av at vi har seieren nesten i lomma mens Ulfstind (ikke overraskende) satser på lange baller og dødballer. Håvard rydder unna det meste på hodet, og det som slipper forbi blir kontant plukket opp av tomålsscorer Kristian. Kristian var faktisk så vanskelig å hanskes med i dag at Ulfstind bytter midtspiss fire ganger i løpet kampen. Det kan også nevnes at sistemann som prøver seg blir så sint etter å ha blitt løpt opp at han snakker på seg et gult kort.
Siste beholdning i kampen er Vegard L som kjører en herlig tunnell på midtbanen, mens Bummen varter opp med en skikkelig TV-redning på ett skudd fra 18 meter. Redningen sikrer Bummen prisen som dagens bestemann et kløyva kamelhår foran Kristian. Premien som består av en stor pizza fra Pizzabakeren redder helgas matbudsjett for Bummen, og gjør at han ikke trenger å kjøpe Statoilburger i helga, noe han tidligere har dårlig erfaring med. Skognes.com gratulerer!
Alt i alt en komfortabel seier som aldri virket helt truet, med unntak av fem minutter etter reduseringen. Som i de tidligere kampene i høst er oppskriften innsats, duellvilje og effektivitet. Spesielt de to siste er noe som vi har manglet i mange kamper tidligere år, og det er derfor godt å se at disse ingrediensene nå er på plass. En plass i neste års fjerdedivisjon henger fortsatt i en syltynn (tann)-tråd, men muligheten er fortsatt der hvis vi klarer å holde flyten.
Stor ros til banemanskaper og støtteapparat som gjorde avvikling av kampen til en god og tørr fornøyelse.



Årets andre lokalderby mot Ramfjord var en kamp som allerede på forhånd var full av interessante aspekter. Hvem stikker av med tittelen som det beste innbyrdes laget av de to lokalrivalene? Hvem stikker av med tittelen som laget med styggest spillestil av de to lagene? Klarer Skognes å forlenge sin rekke av kamper uten tap? Klarer Ramfjord å spille en hel kamp uten å slå ned minst én av motspillerene? Svarene på alle disse spørsmålene og mange flere kom på fredag når de to rivalene møttes til kamp. Bård valgte ut følgende 11 mann til dyst:
Første kamp etter ferien endte med 3 – 3 og et viktig poeng til Bård Espens beste menn. Laget som startet kampen:
Siste kamp før ferien var også, takket være det faktum at sommergudene har glimret med sitt fravær, første virkelige hjemmekamp. Det var ikke vanskelig å se at, akkurat som den blåhvite Skognesbussen ble litt skarpere i blåfargen etter hvert som vi rullet inn mot Sjursnes, ble også spillerne litt “skarpere” og mer tent! Det er utrolig hva 30 – 40 personer, samlet på slitne tribunebenker, fulle av liv og støtte til eget lag kan gjøre for motivasjonen. Det er vel heller ingen som tør påstå at det var tilfeldig at vi gjør vår suverent beste kamp sålangt i år med publikum i ryggen?








