Skognes.com

Grunnet helgas store begivenhet for øltørste festivalgjengere ble dagens oppgjør mot serieleder og praktisk talt opprykksklare Laksvatn omberammet til klokken 11:00, muligens det tidligste Skognes-spillerene har spilt noe annet enn Coca-Cola Cup på mange, mange år. Etter tre strake trepoengere var det helt klart at et Laksvatn-lag uten innbyttere skulle måtte kjempe hardt om de ville ha noe som helst med seg fra dagens kamp på Bjørkmyra.

Coach Holmen gjorde noen taktiske endringer fra de siste kampene, blant annet var undertegnede ute med karrantene og Hans-Olav med skade. Det var likevel et slagkraftig mannskap som ble sendt ut på banen til kampstart i en 4-4-2 formasjon:

Bjørn-Steinar

Birger – Bjørnar – Håvard – Steffen

Erlend – Espen – Morten – Tom-Stian

Preben – Simon

Innbyttere: Per-Arne, Ola og Bjørn Christian.

1. Omgang: Jevnt og tett, men gode tendenser!

Det var på forhånd ingen tvil om at eventuelle gamblere kunne innkassere gode penger på Skognes-seier i dag, for Laksvatn var solide favoritter foran kampen. Likevel er det vi som går ut på banen, tar tak og styrer spillet fra første spark. Blant annet står Morten frem på midtbanen og viser seg fra sin aller beste side, mens Preben opprettholder den gode flyten han har hatt i det siste og er et stadig uromoment på topp.

Det tar ca 15 minutter før vi finner nettmaskene, og det er da Morten som kommer seg fri inne i feltet, spiller ballen videre til den store publikumsfavoritten på Sjursnes, Skognes svar på David Beckham både ferdighetsmessig og utseendemessig. Vi snakker selvfølgelig om Tom-Stian, og han gjør ingen feil når han får sjansen, og sender oss opp i ledelsen 1 – 0. Det skal nevnes at like før dette har Laksvatn en kjempesjanse som Bjørn-Steinar redder mesterlig, så de oransje er på ingen måte ufarlige når de først kommer seg opp foran målet vårt.

Og før pause skal også scoringen komme. Etter halvtimen spilt er det en dødballsituasjon hvor det blir litt tellefeil i forsvaret, og en Laksvatnspiller blir med det den første som kan sette ballen bak Bjørn-Steinar på over 5 (FEM!) timers spill! Om dette er klubbrekord vites ikke, men det som er sikkert er at Coach Holmens drilling på angrepsmønster virkelig har gitt seg utslag i defensiv trygghet. Men 1 – 1 er uansett et faktum, og dette holder seg til pause til tross for gigantsjanser til begge lag før halvtid.

2. Omgang: Gode tendenser blir til total dominans

Allerede fra dommeren blåser i fløyta for å starte andre omgang virker det som om Laksvatn sitt noe reduserte mannskap er slitent, for de siste 45 minuttene kan klassifiseres som en tilnærmet enveiskjøring. Det tar faktisk under minuttet før lagets juridiske rådgiver og spiss Simon, får vår første mulighet for omgangen. Og vi fortsetter å skape gode muligheter til å ta tilbake ledelsen, men det ser lenge ut som om en glad laks i kjempeform bakerst hos våre motstandere skal sørge for at det blir poengdeling.

Per-Arne (bedre kjent som Grusfjøra), her fotografert ved en tidligere anledning, ble dagens innbytter med to målgivende!

Dette er derimot ikke Fjøra van Bassen, ellers kjent som Per-Arne eller bare GrusFjøra fornøyd med. Han kommer inn på banen en halvtime før slutt, og setter umiddelbart fart på oppgjøret med flotte finesser og en overlegen grustouch. Det er da heller ingen overraskelse at han er arkitekten bak begge målene som scores på tampen. Det første er en corner som blir slått på mesterlig vis, og en høstyr Preben står på første stolpe og nikker ballen i nota. 2 – 1 med fem minutter igjen på klokka, og i og med at Laksvatn ikke har skapt noe som helst i andre omgang virker seieren innenfor rekkevidde.

Showet er derimot ikke over før den feite dama synger, men heldigvis for vår del er det de hvitkledde som har et ekstranummer på lur. Bjørnar starter med ballen på egen halvdel, slår perfekt opp til Grusfjøra som fosser forbi backen på venstrekanten og legger så ballen perfekt ut til Lyngmo som ikke har noen problemer med å breiside ballen i mål. Dagens flotteste angrep resulterer i 3 – 1 som selvfølgelig blir slutteresultatet, og vår fjerde seier på rad er et faktum!

Med kveldens kommende begivenheter tatt i betraktning er det vel passende å runde av med å sitere selveste Snoop Dogg: “ We’re going to take this thing here straight over the stratosphere! “

Etter 7 poeng på tre kamper var det et Skogneslag i flyt som idag møtte Stakkevollan på deres hjemmebane  nord på Øya. Stakkevollans unge spillere har tidligere i sesongen imponert stort, spesielt på eget kunstgress, og det var derfor forventninger om et jevnt oppgjør. Tromsø produserte sitt beste sensommervær til kampen, og et lettkledd publikum kunne derfor overvære perfekte spillerforhold på Stakkevollan stadium. Laget som startet var:

Bamse-Bummen

Tolayen – Bjørnar – Håvard – Birger

Morten – Erlend – Lars

Fjøra – Simon – Lyng

1. omgang startet med mye dårlige pasninger og usikre touch fra begge lag. Til tross for veldig gode spilleforhold, klarer ingen av lagene å sette noe ordentlig spill. Mye dueller og mislykkede langpasninger gjør at 1. omgang blir en av de dårligste i vår hittil gode høstsesong. Heldigvis har Stakkevollan en like dårlig dag på banen, og pauseresultatet er derfor 0-0, noe som må sies å være beskrivende for omgangen. Erlend er uheldig i en tackling og får kjeven ut av ledd, og selv om vi har både tannleger og fysioterapeuter blant publikum velger han å kjøre selv til legevakten for å få den fikset. Preben kommer inn på venstre flanke, mens Lyngmo skyves ned på ankeret.

Alex Ferguson, verdens ubestridt beste manager, er kjent for sine verbale hårfønere i pausen når han ikke er fornøyd. Idag var det Vegard Warhold som måtte ta fram megafonen og rope litt i pausen. Når 2. omgang starter er vi enige om å forbedre kommunikasjonen og øke innsatsen mange hakk. I pausen kommer Steffen inn for Birger.

I andre omgang er spillet og innsatsen bedre, men det er fortsatt flere som sliter med touchen. Kan det være at mange enda har grustouchen inne etter flere kamper på grus? Med raske Preben høyt på venstrekanten skaper vi likevel en del gode sjanser. Blant annet blir Preben spilt igjennom direkte fra Bummen, og avslutter bra i høyre hjørne, men keeper gjør en god enhåndsredning og returen får vi ikke i mål. Også Simon har en stor sjanse på halvvolley, men avslutningen går like utenfor. Etterhvert kommer Ola og Andre inn. Ola får tidlig en kjempesjanse etter at Simon har driblet av tre stykker på venstresiden og lagt nydelig ut, men skarmunkingen er uheldigvis litt for sen i avslutningsøyeblikket. Stakkevollan har en stor sjanse i andre omgang når deres spiss kommer alene med Bummen, men han disker opp med en nydelig enhåndsredning og slår ballen til corner.

Ola ble dagens store helt mot Stakkevollan med sin matchvinnerscoring!

Det ser ut til at kampen skal ebbe ut til 0-0 idet Bjørnar slår en lang klarering opp mot Stakkevollans backrekke. Ola som alltid jobber hardt, forstyrrer Stakkevollans midtstopper som også har solen i øyenene. Når ballen spretter over han er Ola iskald og lobber ballen kontrollert over Stakkevollans keeper! 0-1 og 9 poeng på 3 kamper er et faktum!

Endelig ser det ut til at slitekamper også kan bikke vår vei. Godt å ta med seg til neste helg der vi stiller som soleklare underdogs mot den suverene serielederen Laksvatn. Alt annet enn borteseier der vil regnes som en liten sensasjon, og litt selvtillit er derfor godt å ha med seg inn i en ny viktig treningsuke.

Hørt på tribunen: “Man træng jo faen ikkje å oppføre sæ som ville saua på tribun! Pust med næsen og tæll tell ti før dokker uttale dokker næste gang!” -Vår alles Kristian “Lemen” Sørensen har sett seg lei på to godt voksne mannfolk som slenger usakligheter i 90 minutter fra tribunen.

Dagens Mitch: Oppmann Einar som stiller i sin vanlige uniform: Blå og rød shorts fra Frank Shorter, hvite joggesko, og nord norges mest rutinerte brunfarge. Som vanlig en fantastisk jobb før og etter kamp av vår alles Einar.

Før kampen

Onsdags kveld møtte vi Lyngens rekruttsønner til kamp inne på myra. Et lag som før kampen lå sist på tabellen i 4.divisjon. Med andre ord et lag vi burde slå for å komme oss vekk fra bunnstriden. Før kampstart fokuserte coach Warholm på at vi skulle gå ut å spille vårt spill på hjemmebane, selv om Bjørkmyra denne dagen ikke akkurat innbydet til finspill.

Dette mannskapet startet kampen:

Bjørn-Steinar

Hans-Olav – Bjørnar – Håvard – Steffen

Lars-Christian – Erlend – Morten

Tom-Stian – Simon C – Per-Arne

På benken: Preben, Ola, Birger og Bjørn-Christian.

Vegard virker å være fornøyd med poengfangsten de to siste kampene. Kan dette fortsette mot Stakkevollan?

1.omgang

Fra kampstart går Skognes ut i hundre og tar styringen over kampen. Vi klarer å presse Lyngen-spillerne til å gjøre feil flere ganger, som igjen skaper overganger for våres del. Spesielt får vi involvert kantene våre i bakrom, men litt unøyaktighet/udyktighet gjør at vi ikke får uttelling. I denne perioden av kampen får Erlend på ankeret fordele baller akkurat dit han vil. Etter den sterke åpningen jevner spillet seg litt ut, men L/K klarer ikke å produsere noe nevneverdig selv om de er mere med i kampen. I det 30 min skal vi endelig få uttelling. Etter et kjapt innkast på vår venstre side blir ballen slått inn i feltet. Hvem andre enn målsniken Lars dukker opp inne i boksen og smeller ballen i mål. Ikke tilfeldig, ettersom vi har jobbet mye med å få ettertrykk fra våre løpsterke indreløpere inn i boksen. Kampen går etter dette sin gang fram til pause.

2.omgang

Vi blir enig i pausen om at vi skal gå ut å drepe kampen, for å slippe å fokusere for mye defensivt i sluttminuttene. Desverrre klarer vi ikke å få uttelling på noen av våre mange sjanser i 2.omgang. Både Per-Arne og Ola (med flere) har store sjanser til å avgjøre, men i det avgjørende øyeblikk svikter vi. I kjent Skognes-stil burde kampen nå skifte karakter der dette vil skje:  L/K vil utligne på en heldig scoring og Skognes-spillerne blir defensive i hodet. Heldigvis har vi den fortjente glien med oss denne dagen, og vi rir inn en fin ettmålsseier. Riktignok kunne L/K med hell fått uttelling på den ene av sine 2 sjanser helt på tampen, men Bjørn-Steinar er fint ute og avverger.

Ola hadde et frisk innhopp idag. Bare scoringen manglet for "thehiphopmaster" fra Skarmunken.

Banens beste denne kampen blir den unge dommeren med sine assistenter som har full kontroll på oppgjøret. Foruten et par situasjoner der han kunne avventet fordelen isteden for å blåse, dømmer han nærmest prikkfritt.

Videre fokus framover

Allerede i morgen Lørdag 22.august spiller vi vår 6 kamp på 18 dager. Da møter vi Stakkevollan på deres flotte kunstgressbane. Kampstart er satt til 15.00, og vi håper at tusenvis av Skognes-supportere møter opp for å støtte Coach Warholm og hans mannskap fram til den tredje seieren på rad. YR.no melder om 18 grader og hel sol i morgen, så hvorfor holde seg hjemme??

Vel møtt!

Bakke i godt humør!

Etter ønske fra Joakim selv, har Skognes gått med på å låne han ut til Valhall FK resten av sesongen. Selv om Joakim var ønsket med videre i Skognes utover høsten, tok han selv den upopulære avslutningen med og lånes ut. Joakim begrunner dette med at han ønsker å gå et steg ned i nivå, for så å komme sterkere tilbake etter lengre tids sykdom. Vi i Skognes håper selvfølgelig at låneoppholdet blir kortest mulig, og at vi finner “Bakks” i den hvite og blå drakta allerede til vinteren!

Skognes ønsker Joakim og Valhall FK lykke til i kampen om opprykk i den rekordjevne 5.divisjon avdeling 2.

Turen gikk i går til Sørreisa for å spille vår fjerde kamp på to uker. Poengfangsten så langt i høstsesongen har ikke vært helt optimal med fire poeng på tre kamper, men spillemessig har det vært stadig fremgang å spore. Med dette i bakhodet var vi ganske klare før gårsdagens kamp på at det viktigste var å tette igjen bakover og hente med oss tre poeng.

Coach Holmen plukket ut følgende 11 til å starte kampen:

Bjørn-Steinar

Hans-Olav – Bjørnar – Håvard – Steffen

Lars – Erlend – Morten

Tom-Stian – Simon – Per-Arne

På benken: Ola, Birger og Preben

1. Omgang: Oppskriftsmessig pauseledelse

Høstformen vår har så langt vært aller best i første halvdel av alle kampene, men rent kvalitetsmessig var kanskje første halvdel av kampen et skritt tilbake, i alle fall angrepsmessig. Vi sliter med å finne de offensive relasjonene som vi har trent på, men defensivt er det bunnsolid over hele linja.

Kampen i seg selv er ikke noe fyrverkeri for de 45 betalende tilskuerne, med mye kriging og særdeles lite sjanser. Sørreisa skaper ingenting, mens vi stort sett scorer på de sjansene vi skaper. Slikt blir det kalassifre av, og de tre målene som kom før pause kom på følgende måter:

0 – 1 (ca. 30 min): Vi får frispark på vår venstrekant. Ved enden av denne dødballen ruver Håvard høyest inne i feltet og setter inn sitt første mål for sesongen!

0 – 2 (ca. 40 min): Ny dødball, denne gang en corner en blir perfekt slått av Tom-Stian og deretter eksperes i mål av Simon som virkelig har begynt å finne scoringsformen.

0 – 3 (ca 45 min): Simon er ikke fornøyd med ett mål, og bestemmer seg for å ordne et til like før pause. Sørreisas midtstopper er litt mindre og litt tregere når Simon løper han opp, skubber han bort i en skulder-mot-skulder duell og setter ballen sikkert i mål når han kommer alene med keeper.

2. Omgang: Endelig holder ledelsen helt inn!

Utover å oppsummere målene er det ikke mye å skrive hjem om fra andre omgangen heller. Den fortoner seg omtrent akkurat likedan som første halvdel: Mye dueller på midtbanen og lite spill foran begge mål. Faktisk talt registreres det ikke mer enn én eneste sjanse til Sørreisa, og seieren er i realiteten aldri truet. Målene våre kommer på følgende vis:

0 – 4 (ca 70 min): Preben som har kommet inn på høyrekanten legger fint inn til Per-Arne som på vakkert vis dunker ballen rett i mål fra bakerste stolpe. Kanskje dagens flotteste mål!

0 – 5 (ca 80 min): Igjen er det Per-Arne som er på farten, og viser sine intensjoner om å gi Simon kamp om toppscorertittelen. En Sørreisaspiller er på sedvanlig vis alt for sent inne i en takling, men Fjøra kommer seg forbi, tar seg frem mot 16-meterstreken og fyrer løs. Skuddet går inn helt nede ved stolperota og Per-Arne noterer seg for sin syvende scoring for sesongen.

Det tok ikke lang tid før Ola scoret sitt første av mange fremtidige mål i Skognesdrakten!

0 – 6 (ca 85 min): Fjøra setter virkelig preg på andre omgang. Denne gang er han tilrettelegger når han slår ballen perfekt inn til Ola som tar den perfekt ned på kassa på ca 10 meter, vender nydelig opp og setter ballen kontant i nota. Dette er Ola sin første scoring i Skognesdrakta, og hele laget jubler med han i glede!

Selv om vi aldri spiller opp mot vårt beste angrepsspill er vi tilnærmet prikkfrie i forsvar fra Simon på topp og ned til Bummen bakerst i målet, og vi kan med det innkassere seier og tre poeng med overbevisende siffer. Nå satser vi alle kluter på ei god trening på tirsdag før onsdagens kamp mot Lyngen/Karnes sine rekrutter, hvor vi har alle intensjoner om å revansjere det sure tapet i vår på Polleidet!

Christian er dessverre ute for resten av sesongen!

Ikke nok med at vi i går kveld tapte to poeng i sluttminuttene mot Ulfstind, men i formiddag kom meldingen vi i Skognes-leiren ikke ville høre: ulykkesfugl Christian som i gårdagens kamp tidlig måtte forlate Bjørkmyra har slått opp metatarsj-bruddet fra i fjor høst. Det man i går antok var et kraftig overtråkk viste seg i morges å være langt alvorligere, nå venter 6 uker i gips og opptrening. Dermed er årets sesong dessverre over for vår midtbaneterrier, og vi er selvsagt skuffet over å miste en av våre beste  menn i en viktig sesongavslutning. Sesongavslutningen er heller ikke det eneste “JohnnyJohnny” går glipp av, i dag hadde han også sammen med blant andre to blad Sørensen avreise til en langweekend i Amsterdam, at turen nå byttes ut med gipset fot i godstolen hjemme er selvfølgelig ekstra kjedelig.

Vi ønsker god bedring!!

Det særdeles tøffe kampprogrammet i åpningen av høstsesongen fortsatte i kveld med ny kamp og nye poengmuligheter når lagets aller største spøkelse de siste årene, Ulfstind, gjestet Bjørkmyra. Det kommer nok ikke som en overraskelse på noen når vi allerede nå kan avsløre at det ble en tett kamp rik på dueller og tøffe tak.

Før dagens kamp gjorde Coach Holmen et par taktiske endringer i forhold til startoppstillingen fra de to foregående kampene. Håvard var ute med en merkelig kneskade fra helgas lagfest, noe som betyr at nysigneringen Birger gikk rett inn på stopperplass fra start. I tillegg gikk duellsterke Erlend, som har imponert både på trening og med sine innhopp, inn for undertegnede på midtbanen. Dette ga følgende 11 mann fra start:

Bjørn-Steinar

Hans-Olav – Bjørnar – Birger – Steffen

Erlend – Christian J – Morten

Per-Arne – Simon – Espen

Innbyttere: Preben, Ola, Tom-Stian, Joakim og Lars.

1. Omgang: Ledelse halvveis for tredje gang på rad

Som nevnt ble kampforløpet tett og jevnt og preget av mange dueller, og selvfølgelig også høye baller. Til tross for dette koblet vi fra start et bra grep om kampen med høyt press og til dels småpent kombinasjonsspill. Men vi får en strek i regninga allerede etter ti minutter da Christian må forlate sin ankerposisjon etter kraftig overtråkk. Oppvarming blir et gode vi ikke har råd til i det Coach Holmen kommanderer meg ut på banen, og Erlend går ned og tar over for Johnny-Johnny i den dype rollen på midtbanen.

Helt fra start viser Birger at han har mye å bidra med utover høsten når han viser frem stoisk ro og ballsikkerhet helt på høyde med det beste som kan sees på vårt nivå. Likevel er det Ulfstind som kommer best i gang. Etter en corner som klareres ut over midtbanen kommer ballen fort tilbake, og vi blir brutalt straffet for at vi er for sene å rykke ut med laget. Ballen havner hos en rødkledd spiller som får stå helt alene inne i boksen, og kan enkelt gi gjestene ledelsen 0 – 1.

Sur start til tross, resten av omgangen dreier seg bare om hjemmelaget. Vi reiser oss med bravur, og halvveis ut i omgangen er det Simon som bestemmer seg for at det er på tide med utligning. Fra hjørnet av 16-meteren drar han til ballen på halvspretten, og Ulfstinds gode keeper må konstantere at han er sjanseløs i det ballen fyker over han og rett i vinkelen.

Morten, her mot Ulfstind ved en tidligere anledning, tegnet seg endelig på målkontoen igjen!

Vi fortsetter å dominere etter dette, og blant annet får jeg en stor mulighet fra to meter etter flott forarbeid og innlegg fra Simon ute til venstre, men Ulfstinds keeper er i det umulige hjørnet og klarer på mirakuløst vis å få opp armen og redde forsøket. Like etter er det derimot ingen ting han kan gjøre når den nybakte og stolte pappa Morten på glimrende vis stiger til værs på en corner og header ballen kontant og utagbart i mål. Nå håper vi at Morten har åpnet målkontoen for alvor, for to mål over halvveis i sesongen er mindre enn hva vi har forventet fra en spiller som vi vet er god for et tosifret antall scoringer i fjerdedivisjon! 2 – 1 er stillingen, og det holder seg til pause ettersom dommeren blåser av like etter avspark.

2. Omgang: Så nær, så nær, men ett poeng er alt vi får

Den første halvtimen av andre omgang er veldig lik første omgang. Vi styrer banespillet totalt, men det er Ulfstind som scorer først. Og målet er av den merkelige sorten. En avklarering fra en Ulfstindstopper går over alle, og Bjørn-Steinar er uheldig og feilberegner spretten totalt. Surt, men 2 – 2 er et faktum.

Nok en kalddusj, men laget som helhet står fram og viser at vi har ingen intensjoner om å falle sammen slik som vi gjorde mot Kvaløysletta forrige kamp. Erlend ruver i denne perioden i den noe uvante ankerposisjonen og vinner det som er å vinne av dueller, mens Lyngmoen til tider har lekestue ute på venstrekanten. Og det er nettopp Lyng som er arkitekten bak ledermålet. Etter å ha lurt Ulfstinds back trill rundt for femte eller sjette gang på et lite kvarter skjærer han inn og slår en perfekt pasning til meg ute i boksen. En liten skuddfinte er alt som skal til for å lure unna Ulfstinds eneste representant i deres 16-meter, og ballen kan plasseres til side for keeper og i mål.

Espen var en av dagens beste, og var sterkt delaktig i to av scoringene.

Bare minutter senere er det klart for 4 – 2, og igjen er det en av dagens aller beste, Espen Lyngmo, som er involvert. En gjennombruddspasning myntet på han når ikke helt frem, men Lyngmo er så sterk i pressjobben at Ulfstindspilleren som får ballen ender opp med å sette den i eget mål. Med en tomålsledelse, total dominans og bare kvarteret igjen på klokka begynner mange å øyne tre poeng.

Av erfaring vet vi dog at det ikke er lurt å ta noe for gitt mot de røde fra Ulfstind som nok sannsynligvis er av vikingætt alle som en, for krige det kan de. Med fire storvokste på topp er oppskriften klar; det skal slås høyt, og det skal slås langt, og det skal scores mål. De siste ti begynner vi også å slå litt sprekker, men det er fremdeles lite som tyder på at poengene skal glippe. Selv når Ulfstind reduserer til 4 – 3 på et frispark bare minutter før slutt, er det nok ikke mange som tror at seieren er truet.

Men når en av våre dødballer ca fire minutter på overtid blir klarert langt, og kommunikasjonen svikter i bakerste ledd virker “Ulfstind-forbannelsen” mer virkelig enn noen gang. 4 – 4 på Ulfstinds fjerde, eller kanskje femte om vi er snill, sjanse i kampen. Og verre kunne det faktisk blitt, for like etter kommer en ny lang ball, og denne gangen kommer en av Ulfstinds spisser helt alene med Bjørn-Steinar, men på mesterlig vis redder vår sisteskanse forsøket og med det også poeng.

Til tross for at vi ikke får full pott har vi ingen grunn til å henge med hodet etter kveldens innsatts. Vi må ta med oss videre at vi ser klare forbedringer i alle deler av spillet fra forrige kamp, og ikke minst i den fasen av spillet vi har slitt aller meste med: Å holde intensiteten oppe selv når vi har en tilsynelatende trygg ledelse, og ikke bli for baktunge. At vi får noen sure karameller i mot som gjør at vi mister seieren må vi rett og slett bare tåle, også får vi prøve å luke ut de feilene som fører til dette og fortsette fremgangen inn mot kampen mot Sørreisa på lørdag.

PS! Om noen lurer på hvordan ideen om “Ulfstind-forbannelsen” har oppstått, kan vi nevne at på åtte (!) forsøk i seriesammenheng siden sesongen 2005 har vi bare klart å slå de én eneste gang. Det var på kunstgresset i Tromsdalen i mai 2006, og da var det også med knappest mulig margin etter at vi fikk et straffespark i sluttsekundene. Dette er alså til tross for at vi alle sesongene har endt høyere opp på tabellen enn våre nemesiser. Per dags dato ser det ut som Ulfstind skal klare å snu også den trenden i år, ettersom de er fire poeng foran oss.

Nå som høstsesongen er kommet i gang forsterker vi på nytt stallen. Birger Andre Schjølberg har vært i Skognes for en del år tilbake siden, og skal nå på nytt ikle seg den blå-hvite drakta. I mellomtiden har han spilt for Skarp og sist

Birger forsterker våre bakre rekker!!!

Kvaløysletta. Birger er en fysisk og rask spiller som kan benyttes både som back og stopper, dette blir svært kjærkomment for oss siden vi for tiden sliter med flere leie skader på forsvarsspillere. Han er også en meget klok spiller med en fin høyrefot. Birger har allerede opptrådt på flere treninger og vist seg fra en positiv side.

Vi gleder oss og ønsker velkommen tilbake!!

Minner om ny hjemmekamp på Bjørkmyra førstkommende onsdag kl. 19.00. Utrolig bra oppmøte på forrige kamp mot KIL noe vi spillere er svært fornøyd med. Ønsker selvfølgelig å betale tilbake med en tre-poenger på onsdag, de som møter opp får se om vi klarer å slå krigerne fra Ulfstind!!

En travel høstsesong som vi jo som kjent åpnet med seier på tirsdag, fortsatte i går med hjemmekamp på en Bjørkmyra i ikke alt for god forfatning med de blå fra Kvaløysletta som gjester på motsatt banehalvdel. Stemningen foran kampen var god, og vi satte oss i bilen for å ta fatt på turen fra garderoben til banen med alle intensjoner om å gi dagens motstandere kamp til døra om poengene.

Vi startet med samme 11 mann som forrige kamp mot Loke:

Bjørn-Steinar

Hans-Olav – Bjørnar – Håvard – Steffen

Lars – Christian J – Morten

Per-Arne – Simon – Espen

Innbyttere: Joakim, Erlend, Tom-Stian, André, Ola

1. Omgang: God start og gode poengutsikter!

Akkurat som på tirsdag startet vi kampen på en særdeles bra måte. Vi klarte å stå høyt med laget samt opprettholde aggresiviteten fra forrige kamp. Dette til tross var det ingen tvil om at finspillet denne lørdagen måtte legges på hylla i garderoben, noe som førte til at mye av spillet foregikk i hodehøyde.

Etter ca ti minutter er det klart for dagens første scoring, og det er hjemmelaget som for anledningen får mye støtte fra de mange som har tatt turen for å heie fram de hvite, som tar ledelsen. Ballen vinnes ca midt på banen, spilles videre til Morten som i neste trekk spiller gjennom Simon. Han gjør ingen feil og plasserer ballen kaldt over keeper og i mål, og stillingen er 1 – 0.

Vi fortsetter å styre spillet utover i omgangen, mens Kvaløysletta på sin side sliter med å skape noe særlig. 2 – 0 kommer litt før vi runder halvtimen spilt, og det er da undertegnede som tegner seg på scoringslista for andre gang denne uka. I duell med en Kvaløysletta-spiller ca 30 meter vinner jeg ballen og slår ut til Espen på venstrekanten. Han slår så et pent innlegg inn til Per-Arne som er uheldig og bommer på ballen, men i andre bølge er jeg selv med inne i boksen, og med ingen blå å skue i umiddelbar nærhet, kan uforstyrret plasseres til høyre for keeper og i mål.

Mot slutten av omgangen mister vi litt av trykket, og dette klarer våre motstandere å utnytte til det fulle, selv om reduseringen er av det enkle slaget. Kvaløyas høyrekant dribler seg innover i banen, og legger bak seg fem, seks av våre spillere før han sender avgårde et skudd fra ca 16 meter som ender opp i mål. Stillingen er 2 – 1, noe som også holder seg til pause.

2. Omgang: Resultatet lyver litt, men . . .

Etter pause går det som det ofte går mot Kvaløysletta og andre lag som er fysisk sterke og gode i duellspillet. Vi blir for baktunge, kombinert med at avstandene mellom lagdelene blir for store. Dette utnytter Kvaløysletta til det fulle, og det tar ikke lang tid før utligningen kommer. Ti minutter ut i omgangen glipper kommunikasjonen i forsvaret; stopperene faller av mens backene blir stående, og Kvaløyslettas venstrekant kommer alene med Bummen. Utligningen er et faktum.

Til tross for kalddusjen gjør vi et ærlig forsøk på å hente oss inn, og vi skaper en halvsjanse med Erlend som har kommet inn for undertegnede, men skuddet sneier feil side av stolpen. I motsatt ende av banen er ikke effektiviteten noe problem, og på sin tredje mulighet scorer Kvaløysletta etter en dødball sitt tredje for dagen, og snuoperasjonen er med det komplett.

Coach Holmen må svinge vaskestaven for å rydde opp i problemene Skognes har med å holde på ledelser.

Problemene fortsetter for vår del, og selv om vi skaper en del sjanser, kanskje den største med Erlend, er det helt tydelig at det er mye som ikke stemmer. Noen endringer til tross, blant annet kommer Ola inn og debuterer i Skognesdrakten, så ebber kampen ut og det går mot tap. Helt på slutten sender vi opp en ekstra mann, men resultatet blir det motsatte av det vi håper på. Kvaløysletta scorer to kjappe, begge praktisk talt på overtid, og kampen ender noe flatterende 2 – 5 til gjestene som scorer på stort sett alle sjansene de kommer til.

Selv om kampen nok kunne bikket begge veier om vi hadde vært i nærheten av like klinisk som våre motstandere foran mål, er det til syvende og sist ikke noe å si på sluttresultatet etter det vi presterer i andre omgang. Å ta tak i dette problemet, at vi kollapser og kaster bort ledelser, blir kanskje Coach Holmens aller største utfordring. Det er langt fra første gang det skjer, og om vi klarer å gjøre noe med dette vil nok poengfangsten bli betydelig mer imponerende!

Høstsesongen braket i går kveld løs på Stakkevollan Kunstgress hvor vi ble tatt i mot av tabellnabo Loke til dyst om særdeles viktige poeng. Som de fleste nå har fått med seg har det blitt foretatt noen endringer i det sportslige apparatet her i Skognes, og det var derfor knyttet stor spenning til om vi skulle få den umiddelbare effekten som ofte kommer som følge av et trenerbytte, og samtidig få revansj for det forsmedelige 3 – 4 tapet mot Loke i Mai.

Den siste uka før kamp har vi i hovedsak benyttet til å terpe og øve på det offensive spillemønsteret og noen grunnleggende trekk, og samtidig prøve å klargjøre hvorfor vi har tidligere slitt med dårlig trykk foran motstanderens mål når vi har spilt i en 4-3-3 formasjon. Konklusjonen må være at så langt har dette vist seg å være særdeles effektiv prioritering av det nykomponerte trenerteamet.

Vi gikk ut med følgende 11 på banen fra start:

Bjørn-Steinar

Hans-Olav – Bjørnar – Håvard – Steffen

Lars – Christian J – Morten

Per-Arne – Simon – Espen

Innbyttere: Preben, Erlend, André, Joakim, Tom-Stian, Bjørn Christian (fulltallig minus Kristian Sørensen som var ute med suspensjon og samtidig sliter med skade)

1. Omgang: 110% fra første spark!

Før kampen blir vi enige i garderoben om å legge all nøling igjen i garderoben, og det blir tidlig klart at laget har skumle hensikter, i alle fall om vi ser på det i lys av Lokes utsikter til poengfangst denne kvelden. Det tar faktisk ikke mer enn tre minutter før vi går opp i ledelsen. Per-Arne blir sparket ned like utenfor Lokes 16-meter, noe som burde være perfekt hold for dødballspesialist Espen Lyngmo. Og det er det, for han har ingen problemer med å skru ballen rundt muren og inn i lengste hjørne, og det står 1 – 0.

Etter denne pangåpningen var det i realiteten bare ett lag på banen. Vi var aggressive og gode i gjenvinningsfasen, samtidig som vi stod høyt med laget. Dette førte til at vi ofte klarte å vinne tilbake ballen selv før det noe baktunge Loke-laget kom seg over midtbanen, og slikt blir det som kjent farligheter av.

2 – 0 kommer nettopp etter en sterk gjenvinning som fører til at Per-Arne kommer fri på høyrekanten. Innlegget er godt, og inne i boksen har vi allerede fylt opp med ikke mindre enn fire spillere. Ballen ender til slutt opp hos Espen som dunker den kontant opp i nettaket, og øyner sitt første ekte hattrick i Skognesdrakten.

Etter dette klarer Loke å etablere et lite trykk, og de får sin sjanse til redusering med et skudd i treverket. Men det er vi som skal score nok en gang før Loke faktisk får målet sitt, og denne gangen er det undertegnede som endelig kan juble for årets første nettkjenning. Morten slår en perfekt gjennombruddspasning, og ballen spretter slik at det eneste jeg trenger å gjøre er å legge ut foten, la ballen sprette på den og videre over en utrusende keeper, og 3 – 0 er et faktum.

Like før pause får Loke dagens andre mulighet, denne gang fra straffemerket. Etter litt klabb og babb i eget forsvar er det Bjørnar som til slutt er på feil plass til feil tid, og litt for nær en Lokespiller på tur vekk fra målet i det han faller som en sandsekk. Billig, men greit nok om det er kontakt. Straffen ekspederes sikkert i mål, og vi går til pause med stillingen 3 – 1 til Skognes.

2. Omgang: 45 minutter lang transportetappe

Noen av tilskuerne som hadde tatt turen til Stakkevollan denne flotte sommerkvelden var kanskje bekymret for at kamputviklingen i andre omgang skulle bli lik det som skjedde sist gang vi møtte Loke, men denne gang viste det seg å være overflødig tankevirksomhet. Ting fortsatte nemlig akkurat slik de fortonet seg i stort sett hele første omgang.

Faktisk kan ikke referatets forfatter komme på én eneste kvalifisert mulighet til Loke etter sidebyttet. Men det som er sikkert er at vi hadde mer en nok til å score vesentlig flere mål, men det ble alså da med ett i andre omgang. Dette kom i form av et selvmål. På ny er det innlegg fra høyrekanten, og med bra trykk i boksen blir en Lokespiller presset til å heade ballen i eget mål, og ledelsen øker da til 4 – 1 som også blir sluttresultatet.

Utover i omgangen foretas det en del bytter, og etter hvert kommer alle seks som startet på benken inn på banen. Selv om vi mister litt flyt som en naturlig konsekvens av så mange bytter, fortsetter vi å dominere, og de som kommer inn viser alle som en at de vil være med å kjempe om startplasser utover høsten. Tom-Stian viser flere ganger frem sin følsomme høyrefot fra kanten, Erlend gir som alltid ingenting mindre enn 100% i hver duell, mens Preben viser at teften fremdeles er på plass når han kommer seg til flere gode sjanser, selv om de ved denne anledningen ikke ble omsatt til scoringer.

Alt i alt kan vi oppsummere kampen med ett enkelt ord: årsbeste. Dette gjelder for hele linja, helt fra Bjørn-Steinar bakerst og til Simon på topp. En flott start for vår nye hovedtrener Vegard “Holmen” Warholm! Det er dog ingen grunn til å ta av og starte noen feiring riktig enda, for på fredag venter det som nok vil vise seg å være en betraktelig tøffere utfordring når Kvaløysletta står på motsatt banehalvdel inne på Bjørkmyra. Men vi satser selvfølgelig på å være tro mot den tradisjonelt gode høstformen som Skognes er kjent for, og samtidig gi Holmen, som fyller 24 år i morgen, den ultimate bursdagsgave i form av tre poeng!