Skognes.com

Etter tre kamper på rad med flyt var det som skapt for en nedtur inne på Myra idag. Med regn i 12 timer før kampstart, og en motstander som vi har slått omtrent 2 ganger på 6 år var alle forhold lagt til rette for å gå skikkelig på trynet i dagens kamp mot Ulfstind. Likevel var det et inspirert og motivert Skogneslag som tok turen innover Ullsfjorden til en av Nord-Norges virkelig glemte turistperler: Bjørkmyra Grus.

Og var man ikke inspirert før man ankom Sjursnes, ble man ihvertfall imponert over lokale ildsjelers engasjement før kampen. Over innbytterbenkene var det bygget tak i ekte PVC-plast, og banen var slettere og i bedre stand enn golfbanen på Breivikeidet noen steinkast unna noen gang har vært.

Laget som gikk ut i krigen var følgende: Bjørn-Steinar, Steffen (Tom etter 30 min), Håvard, Kristian S, Per Arne, Ola, Christian J, Lars, Morten, Vegard og Simon.

Kampen starter som vanlig med litt lange baller og lite spill fra begge lag. Etter 12 minutter får vi corner fra høyre. Kristian går ut med sitt presise venstrebein og skrur corneren lekent og passe hardt i motsatt kryss! 1-0 og den siste trenden vi har hatt med å åpne kampene med scoring fortsetter.

Etter dette har Ulfstind en del gjennomspill som i hovedsak skyldes at vi på midtbanen mister på enkle mottak og blir brutt. De fleste ender likevel opp i soleklare offsider, og den ene gangen det blir farlig redder Bjørn S mesterlig.

Etter 20-25 minutter får Simon en fin, men hard pasning langs bakken på streken av 16-meteren. Simon bruker et utsøkt touch på å dra den forbi Ulfstinds midtstopper, og på neste berøring triller han ballen slepent i hjørnet! 2-0 og Simons utrolige høst-målteft fortsetter å gi uttelling for oss.

Omgangen ebber ut i mange dueller og lange baller. Håvard og Kristian samarbeider bare bedre og bedre utover omgangen og har full kontroll bakerst de siste 20 minuttene av omgangen. Det som eventuelt slipper igjennom fanges opp av Bummen

I pausen blir vi enige om å nullstille og å gå ut å prøve å vinne 2. omgang også. De som tidligere har vært med på kamper mot Ulfstind vet at vi har ledet med både to og tre mål og likevel blitt ranet for poeng opptil flere ganger, og ingen føler seg derfor sikre på at seieren er i boks.

Et høydepunkt i pausen er den ferdigoppskjærte vannmelonen som lagets støtteapparat stilte opp med. Saftige, gode biter med en smak av sommeren som aldri kom i år. Hvor disse var innhentet har undertegnede ingen informasjon om, men alle vet at Joker Sjursnes alltid har en bugnende fruktdisk, og til det motsatte er bevist  krediterer vi vår lokale sponsor for kvaliteten på frukten. ———————>

2. omgang starter nok en gang med mye langt og poling fra begge lag. Et kvarter ut i omgangen er vi uheldig med et oppspill som blir snappet opp og sendt direkte i gjennomløp til Ulfstinds spiss. Siden laget er på vei opp blir vi tatt litt på senga og Ulfstindsspilleren kommer helt alene med Bjørn Steinar og setter den i målet. 2-1 og spenningen på tribunen stiger igjen.

De første minuttene etter scoringen er det litt hektisk og vi klarer ikke helt å få noe spill igjen. Men etter 5 minutter klarer vi å roe ned spillet igjen, og Ulfstinds langpasninger blir nok en gang enkel mat for Håvard og Kristian. Omtrent halvveis i omgangen får Vegard Larsen en retur på 16 meteren. Han smeller til ballen som fyker rett opp i den utstrakte hånda til en Ulfstind-forsvarer. Soleklar straffe, dommeren blåser, men uheldigvis bare for corner! Nok en gang går Kristian ut til høyre for å ta corneren. Han viser at det ikke var tilfeldig med målet i første omgang, og curler ballen nok en gang opp i motsatt kryss! 3-1 og nervene på tribunen roer seg igjen. Publikum noterer seg at det gamle ordtaket “corner er mål” ihvertfall stemmer når Kristian tar den.

Siste 15-20 minuttene av kampen preges av at vi har seieren nesten i lomma mens Ulfstind (ikke overraskende) satser på lange baller og dødballer. Håvard rydder unna det meste på hodet, og det som slipper forbi blir kontant plukket opp av tomålsscorer Kristian. Kristian var faktisk så vanskelig å hanskes med i dag at Ulfstind bytter midtspiss fire ganger i løpet kampen. Det kan også nevnes at sistemann som prøver seg blir så sint etter å ha blitt løpt opp at han snakker på seg et gult kort.

Siste beholdning i kampen er Vegard L som kjører en herlig tunnell på midtbanen, mens Bummen varter opp med en skikkelig TV-redning på ett skudd fra 18 meter. Redningen sikrer Bummen prisen som dagens bestemann et kløyva kamelhår foran Kristian. Premien som består av en stor pizza fra Pizzabakeren redder helgas matbudsjett for Bummen, og gjør at han ikke trenger å kjøpe Statoilburger i helga, noe han tidligere har dårlig erfaring med. Skognes.com gratulerer!

 Alt i alt en komfortabel seier som aldri virket helt truet, med unntak av fem minutter etter reduseringen. Som i de tidligere kampene i høst er oppskriften innsats, duellvilje og effektivitet. Spesielt de to siste er noe som vi har manglet i mange kamper tidligere år, og det er derfor godt å se at disse ingrediensene nå er på plass. En plass i neste års fjerdedivisjon henger fortsatt i en syltynn (tann)-tråd, men muligheten er fortsatt der hvis vi klarer å holde flyten.

Stor ros til banemanskaper og støtteapparat som gjorde avvikling av kampen til en god og tørr fornøyelse.

Bård-Espen ser ut til å ha funnet vinnerformelen. Lørdag ble Ringvassøy knust på gresset i Dåfjord. Vi gikk hardt ut og ledet 4-0 allerede etter 20. min. Etter det roet kampen seg ned og vi kontrollerer inn seieren.

Laget: Bummen- Steffen(Benny), Kristian, Andreas(Håvard), Fjøra- Ola, Vegard, Erlend(Ørjan), Lars- Preben og Simon.

Første mål var et gjennomspill fra Kristian til Vegard som putter alene med keeper. Deretter putter Simon to kjappe. En retur fra keeper og en heading. 4-0 målet kommer etter årets Skognes-angrep der det blir rullet opp i stor fart helt bakfra. Ballen havner hos Lars som vrir ballen over til Ola som legger knallhardt inn til Preben som stupheader inn i nettaket.

Ringvassøy var totalt overkjørt og kampen var i realiteten avgjort. Dommeren kunne egentlig ha blåst av “kampen” men det skal nå spilles 90. min. Resten av kampen er i motsetning til starten et langt gjesp. Både vi og RIL kommer til sporadiske sjanser, og like før pause reduserer RIL.

Like før slutt får vi en straffe som Simon putter, og han innkasserer dermed årets første hattrick.

Onsdag er det klar for ny kamp på myra når Ulfstind kommer på besøk. Nok en viktig kamp for oss som har spilt med kniven på strupen i hele høst. Vi tåler ikke mange poengtap hvis vi skal ha sjangs å spille i neste års tilspissede 4. div, men med formen vi har for tida er ingenting umulig… Spennende avslutning på sesongen er i vente!!!

Skognes tilbake til vinnersporet

Etter å ha gått på en smell med 0-4 mot Fløya 2 på bortebane har det blitt to solide seire på hjemmebane. Vi er dermed forsatt ubeseiret på myra i år.

I helga ble Senja 3 slått komfortabelt 5-1 etter at vi ledet 2-1 til pause. Vi hadde fem forskjellige målscorere i den kampen ved Simon, Ola, Fjøra og to til. Husker ikke hvem som scoret de to siste. Uansett en bra gjennomført kamp av oss hvor vi klarer å legge trykk på Senja gjennom store deler av kampen.

Tirsdag spilte vi midtukekamp mot Lokomotiv Tromsø, og atter en gang visste vi hva som bor i laget. Lokomotiv hadde ingenting å stille opp med og ble sendt hjem med 4-0 i sekken. Målscorere var Erlend(2), Tommen og Vegard. Førsteomgang var preget av mye dueller og lange baller. Var vel over 20 innkast til begge lagene. Likevel er vi ultra-effektive og scorer tre mål etter dødball.  Tommens mål kom etter at han ligger i returrommet og får kjempetreff på et langskudd. Ola er også nært på et langskudd like før, men ballen går i stanga. I andreomgang åpner spillet seg mer opp. Lokomotiv kommer seg til en stor sjanse, mens vi har mange halvsjanser. Det ender med en scoring i andreomgang og kampen ebber ut med 4-0.

To gamle Skognes-kjenninger var å se på myra i løpet av disse kampene. Vegard “Holmen” styrte Senja 3 fra benken mens Erik Haro spilte for Lokomotiv, og var som i glansdagene på Skognes solid på backen.

Årets andre lokalderby mot Ramfjord var en kamp som allerede på forhånd var full av interessante aspekter. Hvem stikker av med tittelen som det beste innbyrdes laget av de to lokalrivalene? Hvem stikker av med tittelen som laget med styggest spillestil av de to lagene? Klarer Skognes å forlenge sin rekke av kamper uten tap? Klarer Ramfjord å spille en hel kamp uten å slå ned minst én av motspillerene? Svarene på alle disse spørsmålene og mange flere kom på fredag når de to rivalene møttes til kamp. Bård valgte ut følgende 11 mann til dyst:

Bjørn-Steinar

André – Håvard – Kristian – Per-Arne

Lars – Erlend – Vegard – Morten

Simon – Tom-Stian

Siden dette nok må ha vært den kjedeligste kampen som har blitt spilt på Bjørkmyra på minst ti år velger vi å gi samtlige som ikke er interessert i alle detaljene en kortversjon av kampreferatet: Våre naboer fra Ramfjord raner seg til ett poeng ved å score to mål til tross for at de av fotballprofessor Egil Olsen nok ville blitt bokført med stusselige 0,5 i protokollen for kvalifiserte målsjanser. Likevel, i fotball er det effektivitet som belønnes, og det hadde Ramfjord i bøttevis denne flotte fredagskvelden på Sjursnes.

Første målet kommer etter at Bjørn-Steinar feilberegner en klarering (!) og Ramfjords angriper kan enkelt sette inn 1 – 0. Ikke lenge etter kvitterer Skognes. Eller, det blir vel feil ordvalg, for det var med ett enkelt unntak bare grønnkledde som klarte å sette ballen i mål denne kvelden. Etter et bra slått frispark er det en Ramfjordspiller som iskaldt header ballen med upåklagelig presisjon i eget mål. Vi er selvfølgelig glad for all hjelp vi kan få på en dag hvor vi, til tross for spillemessig dominans, ikke virker særlig farlige foran mål, og kampen går til pause med 1 – 1.

Etter en rolig første halvdel av kampen virker det som om kretsen har lykkes med å finne en dommer som faktisk takler de basketakene lokaloppgjør av slike dimensjoner medfører. Dette til tross for at han på merkverdig vis unngikk å trekke kortet opp av lomma ved en situasjon hvor undertegnede blir stemplet i ankelen, litt på samme måte som frimerker ofte blir det på posthuset, med ballen ti sekunder unna. Likevel, bra start. Desverre endrer kampen litt karakter etter pause, og dommeren makter ikke å henge helt med, og uheldigvis er det vi som må tåle verste medfart.

Etter at vi har presset på for ledelse blir Ramfjord på en av sine sjeldne visitter oppe på vår banehalvdel tildelt et straffespark som i beste fall kan kalles høyst tvilsomt. Forseelsen i seg selv kan kanskje i aller strengeste tilfelle vurderes til overtråkk av reglene, men når det tas i betraktning at den i tillegg starter utenfor 16-meteren er det lov å føle at vi ved dette tilfellet ble straffet noe hardt. Straffen setter Ramfjord sikkert i mål, og de går med det opp i ledelsen 2 – 1.

Vi fortsetter utrettelig å kjempe på for målet som nå, på merkverdig vis spillets gang tatt med i vurderingen, bare vil resultere i utligning. Men vi får etter hvert et vanskeligere utgangspunkt når Vegard for rundt nittifjerde gang i løpet av kampen blir grisetaklet. Denne gangen er det derimot styggere enn Vegard kan akspetere, og i kampens hete mister han hodet og i det han kommer seg på beina igjen dytter han til synderen fra Ramfjord. Dette resulterer selvfølgelig i korrekt utvisning for Arnøyværingen, mens Ramfjordspilleren slipper unna med gult, til liten forståelse fra både spillere og tilskuere på Myra. Bedre blir det ikke av at ikke før Ramfjordbenken er ferdige med å prise seg lykkelige for at deres spiller ikke ble utvist er samme spiller atter en gang i aksjon. Samme fremgangsmåte, men denne gang er Erlend offer. Hvordan dommer også i dette tilfellet kan tillate seg å utvise Ramfjordspilleren er et spørsmål som nok bare kan besvares av filosofer og tenkere av ypperste kvalitet, men de er nok for tiden opptatt med å finne løsning på betraktelig enklere materiale som for eksempel “Hva er meningen med livet?”

Uansett, til tross for en mann i undertall er det vi som fortsetter å styre kampen og angripe, og belønningen uteblir ikke. Ola, som nylig er friskmeldt etter å ha vært innvolvert i en heseblesende bilulykke på Sjursnes av Die Hard-proposjoner, viser at han nå er klar i hodet i det han stormer frem på høyrekanten og slår inn til Simon, som på pent vis setter ballen i mål og med det utligner til 2 – 2.

Etter dette blir det litt klabb og babb og generell hallelujah-stemning på banen, i det vi på desperat vis prøver å legge beslag på de tre poengene vi fortjener med å legge om til en midlertidig trebacks-linje, og Ramfjords eminente venstrekant fortsetter å gi vennlige dasker i ansiktet på de hvitkledde som ikke reagerer med umiddelbar takknemlighet. Dommeren ser heldigvis humoren i det, og lar kampen fortsette uten flere nevneverdige hendelser før tiden er ute og poengdelingen et faktum.

Alt tatt i betraktning er det positivt at vi viser karrakter og klarer å kjøre på og få en sårt tiltrengt utligning selv i undertall, men det er ikke til å stikke under en stol at dette er et lag vi skal slå hver dag av uka og to ganger på søndager, og da er det ingenting som unnskylder at vi faktisk ikke klarer det med tanke på den situasjonen vi nå befinner oss i. Nå er det på tide at alle mann går dypt i seg selv og finner frem det aller beste, for veien frem til en plass på tabellen som sikrer videre spill i fjerdevisjon er med fredagens poengtap blitt enda litt lengre. Men vi skal også ta med oss det positive i frem mot en av høstens aller tøffeste kamper på onsdag, mot Fløyas rekrutter: Vi har nå klart å snu tap til poeng to kamper på rad. Fortsetter vi med samme viljen, og samtidig luker vekk de feilene foran begge mål som har resultert i at det ikke har blitt full pott i de to siste kampene, ja da er det fremdeles ingen skip som har seilt fra havn og heller ingen velholdne damer som har begynt å strekke på stemmebåndene.

PS: Dagens prestasjon er det publikumsyndling Tom-Stian som står for når han slår en tunell av episke proposjoner på høyrekanten. Det spekuleres nå i at Ramfjordværingene slo opp denne tunellen som en form for protest mot at vestre alternativ ser ut til å bli foretrukket av myndighetene.

Første kamp etter ferien endte med 3 – 3 og et viktig poeng til Bård Espens beste menn. Laget som startet kampen:

Bjørn-Steinar

André – Bjørnar – Kristian – Per-Arne

Lars – Erlend – Vegard – Morten

Simon – Tom-Stian

Nordkjosbotn tok ledelsen tidlig i kampen og økte etter hvert til 2 – 0. Like før pause reduserte vi ledelsen ved Vegard Larsen. Vi utlignet så like etter pause ved Lars, før Nordkjosbotn på ny gikk opp i ledelsen. I det dommerens klokke pep for 90 minutter spilt fikk vi frispark på hjørnet av seksten. Dette skulle Morten sikkert sette i mål, men den planen ble avbrutt av at en spiller i muren brukte armen for å stoppe ballen. Dommeren dømte korrekt straffe, som Morten på enkelt og sikkert vis ekspederte til nettmaskene.

Siste kamp før ferien var også, takket være det faktum at sommergudene har glimret med sitt fravær, første virkelige hjemmekamp. Det var ikke vanskelig å se at, akkurat som den blåhvite Skognesbussen ble litt skarpere i blåfargen etter hvert som vi rullet inn mot Sjursnes, ble også spillerne litt “skarpere” og mer tent! Det er utrolig hva 30 – 40 personer, samlet på slitne tribunebenker, fulle av liv og støtte til eget lag kan gjøre for motivasjonen. Det er vel heller ingen som tør påstå at det var tilfeldig at vi gjør vår suverent beste kamp sålangt i år med publikum i ryggen?

Uansett, Bård-Espen og hans spillende assistenter plukket ut følgende 11-mann til å lede slaget om tre livsviktige poeng, som til syvende og sist bare betyr at vi kan ta ferie med et lite håp om å fremdeles spille i fjerdedivisjon 2011:

Rune

Ola – Håvard – Kristian – Per-Arne (Steffen)

Lars-Christian (Preben) – Erlend – Morten

Vegard (Benjamin)

Tom-Stian (André) – Simon

Oppvakte tilhengere vil nok her legge merke til at keeper ikke er et navn som per dags dato befinner seg i a-lagstroppen, men som komme tydelig frem av adelskalenderen, likefullt et historisk navn i Skognes. Når Bjørn-Steinar ble skadet på trening dagen før kamp troppet, nær sagt selvfølgelig, veteran Rune Mortensen opp på kort varsel for det som kanskje er hans tjuefjerde comeback siden han offisielt la fotballskoene på oldboyshylla. Om det var spenstige, afrikanske VM-keepere som har inspirert han vites ikke, men han gjorde likevel en prikkfri innsats mellom stengene, og desibelnivået på Bjørkmyra har neppe vært høyere enn da Rune på elegant vis dro av Nordreisa-spiss på målstreken!

1. Omgang

Som seg hør og bør med nytt og litt ujevnt underlag startet kampen jevnt og tett. Mange “longa bollar til Bengt”, som våre Svenske naboer liker å uttrykke det, preget kampen, og følgelig foregikk mye av duellspillet i lufta. Innledningsvis var det Nordreisa som vant brorparten av duellene, men så snart de nærmet seg den hvite backlinjen var det bråstopp. Håvard og Kristian spilte begge til terningkast syv, og var i stor grad å takke for at Rune ikke fikk særlig å bryne seg på i innledningen, til tross for Nordreisas spillemessige overtak.

Etter hvert som kampen setter seg og vi nærmer oss halvspilt omgang står våre fremste duellspillere på midten i Erlend og Morten frem som giganter, og de ser seg ikke tilbake. Vi tar følgelig over styringen av kampen, men vi er aller farligst når Nordreisa sender frem sin midtbane i angrep og vi kan kjøre overganger mot et lag i ubalanse. Vår første store sjanse er det undertegnede som får etter at vi ruller opp på venstresiden. Simon slår perfekt inn, og totalt umarkert på ni meter får jeg kanskje litt fór god tid, og det ender opp med en svak avslutning rett på keeper.

Tom Stian var stor, i metaforisk form, på Bjørkmyra i går, og vartet blant annet opp med en fantastisk målgivende.

Etter dette fortsetter vi å skape farligheter på våre overganger, og blant annet Vegard har flere muligheter som i det minste kan karrakteriseres som halvsjanser. Årets første mål på Bjørkmyra kommer i det vi har bikket halvtimen spilt. Det er det undertegnede som står for, og her ser jeg ingen poeng i å være kledelig beskjeden; Om dette ikke skal bli årets mål i Skognes må noen gjøre noe sånt som dette i løpet av sesongen! Hendelsesforløpet er omentrent slikt: Vi ruller atter en gang opp på venstrekanten, en for dagen strålende Tom-Stian leker seg litt på kanten av boksen før han på handballvis triller ballen langs bakken ut til høyre hvor jeg kommer på ca. 22 meter. Klok av skade fra forrige store mulighet som ble delvis spolert av en uheldig førstetoutch bestemmer jeg meg for å klinke til på lykke og fromme. Fra det øyeblikket ballen forlater yttersiden av vrista er det aldri noen tvil om hvor den skal, og en resignert Nordreisakeeper må konstantere at han er degradert til tilskuer i det ballen suser inn i motsatt kryss! Standarden er satt, og laget i Weltmeister Weiß leder 1 – 0.

Resten av omgangen fortsetter i samme stil. Vi vinner mesteparten av duellene og har full kontroll bakover, og bruker denne platformen til å skape våre muligheter når Nordreisa tømmer sin midtbane i forsøk på å skape noe. Blant annet blir det igjen farlig når Per-Arne kommer på en av sine mange, sugende løp fra venstrebacken, men vi får ikke uttelling og omgangen ebber til slutt ut med kun det ene målet i protokollen når en for anledningen veldig god dommer bestemmer at det er greit å ta seg en liten drikkepause.

2. Omgang

Nordreisa gjør noen taktiske endringer, og kommer ut til andre omgang i fyr og flamme med et klart mål om å utligne vår knappe ledelse så fort som mulig. På en dag som dette skal du imedlertid være veldig fantasifull fremover for å skape noe særlig på Skognes, for både våre backer og stoppere fortsetter storspillet også etter pause. Faktisk kommer Nordreisas første kvalifiserte målsjanse etter at Ola og Håvard ikke blir helt enig ute på vår høyre side, og som en resultat av misforståelsen ender ballen opp hos en Nordreisaangriper bare ti meter fra mål. Men, en hardtarbeinde Per-Arne er akkurat der han skal være, og presser Nordreisaspilleren til en dårlig avslutning.

I fortsettelsen er det fremdeles vi som skaper de største mulighetene, og femten-tjue minutter ut i omgangen dobler vi ledelsen. Atter en gang skapes farligheten fra vår venstreside, og denne gang er det Per-Arne som er hjernen bak. Fra eget cornerflagg starter han et raid som Bjørkmyra kanskje aldri har sett maken til, og ikke før han har tilbakelagt 120 meter og fire Nordreisaspillere slipper han ballen til Vegard på hjørnet av Nordreisas 16-meter. “Bananen” gjør ingen feil alene med keeper, og ledelsen dobles fortjent til 2 – 0!

Siste halvdel av omgangen blir sånn som det nesten må bli: et slitent Skognes ligger bakpå og venter på overgangsmulighetene, mens Nordreisa presser hardt på for en redusering. Vi skaper i denne perioden flere gode muligheter, blant annet på dødballer, men det er Nordreisa som finner nettmaskene. På innkast høyt oppe i banen blir det totalt tellefeil i forsvaret, og Nordreisaspilleren som får stå alene på seks meter lar seg ikke be to ganger, og nikker ballen sikkert i mål. 2 – 1 og ny spenning i kampen!

Erlend Bremnes ble igjen kåret til vår beste av juryen, for andre kamp på rad!

Nordreisa øyner nå naturligvis håp om poeng, men de makter ikke skape flere sjanser. Det er det vi som gjør, og helt på tampen er det duket for dagens siste nettkjenning. I et perfekt angrep mot et Nordreisa-lag i ubalanse ender ballen til slutt opp hos Morten som kommer inn fra venstre. Fra skrått, Thierry Henry-hold er han sikker som banken og avgjør kampen med sin 3 – 1 scoring.

Avslutningsvis vil vi igjen takke alle som tok turen til Bjørkmyra for å støtte oss til årets andre seier. Etter en solid forestilling kan vi nå ta ferie med nogenlunde god samvittighet, men samtidig vel vitende om at for å ha noen muligheter til å måtte slippe å ta den tunge turen ned en divisjon må vi varte opp med en høstsesong som er helt oppe der med det beste vi har gjort de siste årene. Om gårsdagens kamp dog er noen indikasjon på hva som er i vente, ja da kan ingen muligheter avskrives!

Marginene har ikke vært på vår side denne sesongen, og også denne gangen ble det tap i en jevn kamp. Laget: Bummen- Ola, Solhaug jr, Håvard, Steffen(Benny)- Morten, Vegard, Erlend, Fjøra(Tom)- Simon og Preben(Lars).

I en tett og jevn førsteomgang er det Kvaløya som går til pause med en 1-0 ledelse. De skaper en del farligheter med mange innlegg i boks, og baklengsen kommer på et innkast som blir stusset inn i feltet. Vår største sjanse kommer når Per fyrer av et skudd. Keeper gir retur til Morten, men skuddet går over.

Andre omgang begynner på værst tenkelig vis. Først er vi nær å utlikne når Per skyter i stanga. Like etter blir Kvaløya tildelt et meget billig straffespark, og reaksjonene lar ikke vente på seg. Andreas får rødt kort for munnbruk, og når den påfølgende straffen settes i mål ble det vanskelig å snu kampen. Vi reduserer en gang, men med 10 mann klarer vi ikke legge noe trykk på Kvaløya og kampen ebber ut med et surt 2-1 tap. Det positive fra dagens kamp er at Lars og Håvard er tilbake. Begge sesongdebuterte i dag og viste at de kommer til å være viktig i kampene fremover.

Lørdag ettermiddag ble sesongens åttende serierunde spilt, og heller ikke denne ettermiddagen skulle vi få vår første trepoenger for sesongen. Laget som startet var; Bjørn Steinar – Hans Olav, Andreas, Bjørnar, Steffen – Tom Stian, Vegard, Erlend, Simon, Per-Arne – Ola. På benken hadde vi Preben og Benjamin.

1.omg
Gjesp!

2.omg
Etter en meget svak første omgang fra begge lag tok spillet seg betraktelig opp i den andre. Salangen tar tidlig ledelsen med et kremmerhus fra ca. 18 meter. Vi får en vekker, og hele laget løfter seg mange hakk. Vi spiller ball og kommer til en del halvsjanser uten at vi umiddelbart får uttelling. Bakover på banen har vi full kontroll og det er fullt fortjent når undertegnede setter inn 1-1 fra kort hold etter ca. 70 min. Etter scoringen fortsetter vi å trykke på, og det tar ikke mange minuttene før vi går opp i en 2-1 ledelse etter at dagens bestemann Andreas kriger inn en 2-1 ledelse. Men som så mange ganger før denne sesongen sovner vi av etter å ha scoret. Kun ett minutt går før Salangen utligner på en dødball. Vi fortsetter etter dette med å rulle opp angrep på angrep, uten at vi får uttelling. Preben kommer etter hvert inn for Erlend, og det er nettopp han som sørger for at vi går opp i 3-2 ca. 5 min før slutt. Han kommer alene gjennom mot Salangen keeperen, og chipper ballen elegant imål. Nå tror alle på sesongen første seier, men nok en gang sovner vi av. Salangen går rett i angrep på vår høyreside. Et innlegg går via Steffen og i en usansynlig bue over Bummen i målet vår, 3-3. Vi trykker på videre for de tre poengene, men får ikke uttelling og resultatet står seg ut kampen.

Etter 0-4-4 til nå i sesongen ser det stykt ut med tanke på å holde seg i divisjonen. Vi får bare ta en kamp av gangen og fortsette den fine trenden vi hadde i angrepsspillet i andreomgangen på lørdag. Til slutt vil resultatene komme! Neste kamp er førstkommende fredag kl. 20.00 mot Kvaløya i Skarphallen. Vi vil da kunne stille med en bredere tropp. Blant annet kommer Morten tilbake fra karantene og Lars-Christian har meldt seg kampklar etter et lengre treningsopphold i Houston. Vel møtt!

Det ble en fartsfylt og fargerik kamp i ettermiddagens lokalderby i Skarphallen. Etter en jevn åpning av kampen tar vi ledelsen etter 20 min. med en meget skjelden scoring av Hans-Olav. Etter 35 min. får Ola direkte rødt kort for å sparke til en Ramfjordspiller etter først å ha fått en rett høyre fra vedkommende. Dette fikk imidlertid dagens meget svake dommer ikke med seg. Ramfjord kontrer inn 1-1 i det 44. min, og dette resultatet står seg til pause.

Andreomgangen skulle vise seg å bli helt sinnsyk. Ramfjord tar ledelsen etter ca. 60 min. på et hardt skudd fra 18 meter. Vi skulle selvfølgelig hatt frispark i situasjonen før målet. Utover omgangen tar det helt av. Etter ca. 75 min. får Kristian direkte rødt kort etter en knallhard takling nede ved dødlinja. Ramfjordspilleren svarer med å sparke og slå Kristian som ligger nede etter duellen. Han får selvfølgelig også rødt kort. Hadde dette skjedd utenfor hallen ville nok spilleren risikert mange månder bak murene. Like etterpå får også Bjørnar helt uforståelig sitt andre gule kort i en duell med en Ramfjording. Likevel holder vi stand, og 5 min på overtid får vi frispark i midtsirkelen. Vi pusher opp alle de få vi har igjen på banen, og etter litt klabb å babb handser en av stopperne deres, og vi får straffe. Denne setter Morten sikkert midt i mål og 2-2 blir sluttresultatet.

Ett fyldigere kampreferat kommer nok fra tribunesliter Johnsen…

I går kveld spilte vi vår andre kamp i årets serie. Vi var ute etter å rette opp inntrykket fra årets vinterserie der vi tapte hele 9-0 mot Nordkjosbotn. Vi gav opprykksfavoritten kamp til døra, men dessverre holdt det ikke helt inn etter en noen lunde jevnspilt kamp.

Fyldigere referat kommer!