Skognes.com

Det ble en overaskende stor seier i åpningskampen av vinterserien. Senja 2 stilte med et rent juniorlag og hadde lite å stille opp med.

Vi startet med følgende lag i 4-3-3: Simon S- Tolayen, Bjørnar, Kristian, Bård, Morten, Fjøra, Ola, Tommen, Endre og Vegard. Førsteomgang var jevn i banespillet, men med flest og størst sjanser til Skognes, og det var fullt fortjent når Endre header inn 1-0 på corner etter halvspilt omgang. 2-0 kom like etter ved samme mann. Senja hadde en del angrep men slet med å komme til gode skuddmuligheter, mye takket være oppofrende spill fra midtstopper Kristian. Og aller bakerst er keeper Simonsen god til å sweepe å ta gjennomspill. Senja klarer likevel å reduserte like før pause på et langskudd.

I andreomgang var det bare et lag på banen, og Simon K. som kom inn halveis ut i førsteomgang er innvolvert i det meste vi skaper framover. Han får også æren av å sette inn 3-1 med en frekk chip over keeper, like etter han har hatt ett langskudd i stolpen. Herifra og inn kollapset Senja og vi ruller opp angrep etter angrep. Fjøra puttet et før Ola og Morten setter ett hver. Endre spikrer resultatet med sitt tredje og siste for dagen. Like før slutt reduserer Senja til 7-2.

Alt i alt var det en solid gjennomført kamp til januar å være, og det er spesielt gledelig å se at vi skaper såpass mye framover. Endre og Simon K. ble etter kampen utpekt som våre beste menn, og med Maskinen tilbake i scoringsform lover dette bra for fortsettelsen. Det var også hyggelig å få et gjensyn med vår tidligere lagkamerat Holmen som styrte Senja-guttene fra benken, men det ville seg ikke for Senja idag, som tapte med både 1. og 2. laget denne søndagen.

I formiddag var det klart for sesongavslutning i årets fjerdedivisjon. Vi tok turen til midt oppe på Tromsøya for å gjennomføre årets siste 90 minutter på det hærlige kunstgresset til Fløya. Forutsetningene lå til rette for en spennende kamp: Fløya ville med seier bli serie og kretsmester i årets 4. divisjon, og tilsvarende ville Skognes med trepoenger sikre den viktige 6. plassen uavhengig av resultatene i de andre kampene.

Vi hadde endelig tilnærmet full stall tilgjengelig igjen, og etter å ha plukket fra øverste hylle kunne Coach Holmen annonsere følgende startoppstilling:

Bjørn-Steinar

Hans-Olav – Kristian – Bjørnar – Steffen

Lars – Erlend – Morten

Tom-Stian – Simon – Per-Arne

På benken: Simon (keeper), Håvard, Ola og Preben

1. Omgang: Litt vaklende start, glimrende avslutning(er)

Som forventet, i og med at begge lag hadde såpass mye å spille for, startet kampen i relativt høyt tempo, og det var de unge kledd i grønt som kom best i gang og vi blir med en gang litt baktunge, slik vi har slitt med i de siste kampene. Forskjellen er at vi i dag klarer å justere oss inn. Stopperne splitter fint og er mer spillbare enn noen gang, og backene er aggresive og bidrar til at vi ofte klarer å gjenvinne ballen høyt i banen.

Vi klarer også etter hvert å få spillet til å flyte meget fint, og det er tydelig at alle mann er meget fornøyde med å endelig få spille på kunstgress igjen. Men første målet kommer på en dødball, nærmere bestemt corner. Coach Holmens banebrytende oppstilling gir umiddelbart uttelling på første forsøk, og ballen slås perfekt over første stolpe og Simon som kommer løpende inn mot mål kan enkelt heade ballen i mål fra to meter.

GrusFjøra viste med dagens fulltreffer at han også har touchen inne på kunstgress!

Etter dette skaper Fløya et par gode muligheter, blant annet en stor som Bjørn-Steinar redder på mesterlig vis. Dette inspirerer tydeligvis Per-Arne “Fjøra van Bassen” Øye som ikke vil være noe mindre spektakulær. Etter en bra pressjobb av Simon ender ballen hos Fjøra på ca 35 meter. Han oppfatter kjapt at keeper står på halvdistanse og fyrer løs. Skuddet er nydelig og går i perfekt bue over en utspilt keeper, og vi kan gå til pause med en litt flatterende 2 – 0, selv om vi har vært det beste laget i siste halvdel av omgangen.

2. Omgang: Ikke like imponerende, men fremdeles godt nok

Den andre halvdelen av kampen blir på langt nær like velspilt som første, hverken for vår eller Fløyas del. Dette må nok i stor grad at dommeren ta på seg skylda for, for han mister alle hemninger i forhold til fløyta, og blåser kampen totalt i stykker med å dømme på alt som kan minne om fysisk kontakt.

Til tross for dette er det vi som finner nettmaskene først også i andre omgang, og igjen er det Simon som med dette målet sikret seg posisjonen som årets toppscorer i andre omgang. Vi vinner ballen halvveis inne på egen halvdel og kula spilles til Morten som setter fart før han på strålende vis spiller Simon igjennom. Alene med keeper gjør vår toppscorer ingen feil, og vi går opp til 3 – 0.

Resten av kampen styrer Fløya uten å skape mange farligheter, mens vi dabber litt av og klarer ikke skape mye på de overgangsmulighetene som kommer når Fløya står såpass høyt og presser på for redusering. Når de til slutt får sin redusering kommer denne på en helt feil idømt straffe. Det er vel faktisk ingen bortsett fra dommeren som skjønner hvilken forseelse det dømmes for.

Men gjort er gjort og elg er elg, og straffescoringen ble kampens siste mål, og vi vinner med det kampen 3 – 1 og sikrer den viktige 6. plassen midt på tabellen. Plasseringen gjenspeiler vel den sesongen vi har gjennomført på et ganske presist vis, i og med at vi har hatt en dårlig gjennomført vårsesong, mens høstsesongen absolutt står til godkjent.

I og med at Laksvatn tapte dagens kamp mot Ringvassøy ble Fløyas rekrutter serie- og kretsmester tross dagens tap. Vi gratulerer selvfølgelig, og mener at dette viser at det gror godt i klubben, og vi tror nok a-laget vil få nyte godt av mange av spillerne i FK Fotball-ligaen i årene som kommer! Ellers sendes det også gratulasjoner til FK Senja som sikret opprykksplass også med rekruttlaget, så gitt at a-laget gjør jobben i kvalikk til allnorsk fotball mot Kirkenes vil neste års 16. Mai kamp på Islandsbotn bli FK Senja 2 mot Finnsnes. Spennende!

Til sist vil vi også rette en stor takk til våre oppmøtte supportere, og selvfølgelig til alle som har støttet oss på hjemmebane gjennom en lang, variende og kanskje også litt skuffende sesong. Neste sesong satser vi alle kluter på å snu kjærringa, for å bruke Jørn Jamtfall sitt berømte sitat!

Etter at skuffelsen over vårt andre strake tap på rad har blitt noe døyvet, eller latskapen forfektet, kommer her et lite kampreferat fra lørdagens kamp mot Ringvassøy på ærverdige Dåfjord Gress. Grunnet forfall fra alle kanter var vi bare 11 mann i bussen når vi kjørte fra byen, og dette var inkludert Coach Holmen som måte snøre på seg støvlene til tross for lite fotballtrening de siste månedene. Heldigvis stilte det som for gamle Skognes-supportere er en gammel kjenning, Bjørn-Egil Bauge, opp og sørget for at vi hadde dekning også på benken i tilfelle rottefelle. Dette gav oss følgende startoppstilling:

Bjørn-Steinar

Hans-Olav – Bjørn Christian – Vegard (Coach) – Steffen

Simon – Erlend – Lars

Preben – Ola – Tom-Stian

Første kampen på mange år uten en eneste representant fra familien Øye, som for anledningen hadde anlagt bart og tatt turen til Trondheim for å delta i bryllup, startet jevnt. Det virket som også Ringvassøy hadde et noe redusert mannskap tilgjengelig, og dette i tillegg til en våt og særdeles sleip gressmatte gjorde at kvaliteten på spillet ble så som så.

Etter ca halvspilt første omgang tok dog vertene ledelsen. På en dødball kommer en av Ringvassøys forsvarsspillere helt alene når undertegnede glipper i markeringen. Ballen stusses fint i mål og RIL leder 1 – 0, men blant bortefansen spekuleres det enda i at det kan ha vært offside uten at noen endelig konklusjon kan trekkes grunnet uklare TV-bilder.

Etter dette skaper vi noen halvsjanser, men ingenting som gir uttelling og stillingen står seg til pause. I pausen blir vi enige om å beholde tålmodigheten og fortsette å male, for vi vet at vi etter hvert blir å få uttelling. Desverre er det som i første omgang hjemmelaget som scorer først. Etter et innlegg blir det litt klabb og babb i feltet og vi får ikke avklarert, noe som fører til at en Ringvassøy-spiss til slutt får ballen og kan doble ledelsen.

Kampen bølger nå veldig, og begge lag viser stor vilje i overgangsspillet og det skapes farligheter foran begge mål, og til slutt skal vi endelig få uttelling. Etter litt spill på vår venstreside ender ballen opp hos en for dagen særdeles solid Ola inne i boksen. Han legger ut til referatets forfatter som fyrer løs fra 13 meter og via en Ringvassøyspiller går ballen i mål bak en utspilt keeper. 2 – 1 og ny spenning i kampen.

Til tross for mange slitne ben øyner vi nå håp om å kapre poeng de siste femten minuttene, og mulighetene er absolutt til stede. Den største sjansen kommer etter en flott slått corner fra Tom-Stian hvor Vegard får muligheten til å stange ballen i åpent mål fra 47 centimeter, men ballen sklir av panna og videre gjennom hele feltet. Heller ikke Erlend som kommer på bakerste rekker frem, og da ender det desverre for vår del med hjemmeseier.

Med de forutsetningene vi har foran kampen med såpass få tilgjengelige spillere, deriblant et par som faktisk har slitt med skade treningsuka i forveien, gjennomfører vi absolutt en kamp som står til godkjent. Med litt flaks kunne vi like gjerne spilt uavgjort eller vunnet. Det er særdeles gledelig å se at unggutta Tom-Stian og Ola griper muligheten når den byr seg, og begge bekrefter med denne kampen det som de allerede har vist på trening og i kamp, at de for alvor er med å kjempe om plass i førsteelveren. Det er også verdt å nevne at sportye Bjørn-Egil kommer inn de siste ti minuttene for Vegard og gjør en like solid figur i forsvar som når han var et fast medlem av a-laget noen år tilbake!

Klokken 15:00 var det i dag duket for vår første toppkamp for året, og med et sterkt, men overkommelig FK Senja 2 på motsatt banehalvdel hadde nok de fleste forhåpninger til kampen som vi desverre ikke klarte å leve opp til.

Følgende lag startet kampen:

Bjørn-Steinar

Hans-Olav – Bjørnar – Håvard – Steffen

Morten – Espen – Per-Arne

Lars

Simon – Erlend

Benken: Ola, Tom-Stian, Preben og Keeper-Simon

Som vi kan se av startoppstillingen valgte Coach Holmen i dag å ofre bredden i vårt angrepsspill for å sikre at vi var kompakt i forsvar. Dette viste seg desverre ikke å fungere, i all hovedsak fordi vi på midtbanen, selv med overtall fire mot de to spillerne på Senjas midtbane, ikke gjorde jobben vi hadde blitt enige om på forhånd.

Når da forsvaret, som de siste kampene har vært bunnsolide, heller ikke har sin beste dag på jobben ender det med at et ganske ordinært Senjalag er oppe i en tomålsledelse før halve første omgang er spilt, og håpet om poeng svinner raskt hen hos våre lojale tilskuere. Men Coach Holmen vet råd, og når Bjørnar blir skadet og Preben kommer inn og formasjonen endres til mer kjente 4 – 3 – 3 skifter kampen totalt karrakter.

Herfra og ut resten av omgangen eier vi banespillet, og reduseringen kommer etter halvtimen spilt ved Lyngmo etter et perfekt plassert frispark i krysset. Resten av omgangen skaper vi ikke allverden, men tendensene er gode og vi kjører kampen og jager utligning. Dette fortsetter også de første 20 minuttene etter pause, og i denne perioden skaper vi sjanser nok til å kunne si at en utligning hadde ikke på noen som helst måte vært ufortjent. Blant annet har Simon en kjempemulighet som går like utenfor, og en avslutning fra undertegnede på vei mot det åpne målet blir reddet på streken av en heroisk Senjaforsvarer.

I det andre omgang er ca halvspilt skifter kampen igjen karrakter. Senja gjør noen kloke taktiske grep, og tar totalt over midtbanen samt styringen av kampen. At vi nå mister trykket totalt må nok jeg selv, Morten og Erlend dele hovedbyrden av ansvaret for, fordi det er på midtbanen vi taper kampen i denne perioden. Vi taper for alt for mange dueller, plukker knapt opp en eneste andreball, og gir bort ballen alt for lett når vi blir involvert offensivt.

Når den defensive markeringen i tillegg svikter totalt ved to anledninger, og begge fører til at Senja øker i målprotokollen, er det på ingen måte ufortjent at vi til slutt taper med de ganske stygge sifrene 1 – 4. Dette medfører selvfølgelig at vi må si takk og farvel til tetstriden allerede før vi rakk å bli ordentlig introdusert, men jeg tror nok jeg snakker for samtlige i og rundt laget når jeg sier at vi akter å bruke de tre resterende kampene av sesongen til å rette opp den stygge ripen i lakken som dagens kamp har påført oss!

Grunnet helgas store begivenhet for øltørste festivalgjengere ble dagens oppgjør mot serieleder og praktisk talt opprykksklare Laksvatn omberammet til klokken 11:00, muligens det tidligste Skognes-spillerene har spilt noe annet enn Coca-Cola Cup på mange, mange år. Etter tre strake trepoengere var det helt klart at et Laksvatn-lag uten innbyttere skulle måtte kjempe hardt om de ville ha noe som helst med seg fra dagens kamp på Bjørkmyra.

Coach Holmen gjorde noen taktiske endringer fra de siste kampene, blant annet var undertegnede ute med karrantene og Hans-Olav med skade. Det var likevel et slagkraftig mannskap som ble sendt ut på banen til kampstart i en 4-4-2 formasjon:

Bjørn-Steinar

Birger – Bjørnar – Håvard – Steffen

Erlend – Espen – Morten – Tom-Stian

Preben – Simon

Innbyttere: Per-Arne, Ola og Bjørn Christian.

1. Omgang: Jevnt og tett, men gode tendenser!

Det var på forhånd ingen tvil om at eventuelle gamblere kunne innkassere gode penger på Skognes-seier i dag, for Laksvatn var solide favoritter foran kampen. Likevel er det vi som går ut på banen, tar tak og styrer spillet fra første spark. Blant annet står Morten frem på midtbanen og viser seg fra sin aller beste side, mens Preben opprettholder den gode flyten han har hatt i det siste og er et stadig uromoment på topp.

Det tar ca 15 minutter før vi finner nettmaskene, og det er da Morten som kommer seg fri inne i feltet, spiller ballen videre til den store publikumsfavoritten på Sjursnes, Skognes svar på David Beckham både ferdighetsmessig og utseendemessig. Vi snakker selvfølgelig om Tom-Stian, og han gjør ingen feil når han får sjansen, og sender oss opp i ledelsen 1 – 0. Det skal nevnes at like før dette har Laksvatn en kjempesjanse som Bjørn-Steinar redder mesterlig, så de oransje er på ingen måte ufarlige når de først kommer seg opp foran målet vårt.

Og før pause skal også scoringen komme. Etter halvtimen spilt er det en dødballsituasjon hvor det blir litt tellefeil i forsvaret, og en Laksvatnspiller blir med det den første som kan sette ballen bak Bjørn-Steinar på over 5 (FEM!) timers spill! Om dette er klubbrekord vites ikke, men det som er sikkert er at Coach Holmens drilling på angrepsmønster virkelig har gitt seg utslag i defensiv trygghet. Men 1 – 1 er uansett et faktum, og dette holder seg til pause til tross for gigantsjanser til begge lag før halvtid.

2. Omgang: Gode tendenser blir til total dominans

Allerede fra dommeren blåser i fløyta for å starte andre omgang virker det som om Laksvatn sitt noe reduserte mannskap er slitent, for de siste 45 minuttene kan klassifiseres som en tilnærmet enveiskjøring. Det tar faktisk under minuttet før lagets juridiske rådgiver og spiss Simon, får vår første mulighet for omgangen. Og vi fortsetter å skape gode muligheter til å ta tilbake ledelsen, men det ser lenge ut som om en glad laks i kjempeform bakerst hos våre motstandere skal sørge for at det blir poengdeling.

Per-Arne (bedre kjent som Grusfjøra), her fotografert ved en tidligere anledning, ble dagens innbytter med to målgivende!

Dette er derimot ikke Fjøra van Bassen, ellers kjent som Per-Arne eller bare GrusFjøra fornøyd med. Han kommer inn på banen en halvtime før slutt, og setter umiddelbart fart på oppgjøret med flotte finesser og en overlegen grustouch. Det er da heller ingen overraskelse at han er arkitekten bak begge målene som scores på tampen. Det første er en corner som blir slått på mesterlig vis, og en høstyr Preben står på første stolpe og nikker ballen i nota. 2 – 1 med fem minutter igjen på klokka, og i og med at Laksvatn ikke har skapt noe som helst i andre omgang virker seieren innenfor rekkevidde.

Showet er derimot ikke over før den feite dama synger, men heldigvis for vår del er det de hvitkledde som har et ekstranummer på lur. Bjørnar starter med ballen på egen halvdel, slår perfekt opp til Grusfjøra som fosser forbi backen på venstrekanten og legger så ballen perfekt ut til Lyngmo som ikke har noen problemer med å breiside ballen i mål. Dagens flotteste angrep resulterer i 3 – 1 som selvfølgelig blir slutteresultatet, og vår fjerde seier på rad er et faktum!

Med kveldens kommende begivenheter tatt i betraktning er det vel passende å runde av med å sitere selveste Snoop Dogg: “ We’re going to take this thing here straight over the stratosphere! “

Etter 7 poeng på tre kamper var det et Skogneslag i flyt som idag møtte Stakkevollan på deres hjemmebane  nord på Øya. Stakkevollans unge spillere har tidligere i sesongen imponert stort, spesielt på eget kunstgress, og det var derfor forventninger om et jevnt oppgjør. Tromsø produserte sitt beste sensommervær til kampen, og et lettkledd publikum kunne derfor overvære perfekte spillerforhold på Stakkevollan stadium. Laget som startet var:

Bamse-Bummen

Tolayen – Bjørnar – Håvard – Birger

Morten – Erlend – Lars

Fjøra – Simon – Lyng

1. omgang startet med mye dårlige pasninger og usikre touch fra begge lag. Til tross for veldig gode spilleforhold, klarer ingen av lagene å sette noe ordentlig spill. Mye dueller og mislykkede langpasninger gjør at 1. omgang blir en av de dårligste i vår hittil gode høstsesong. Heldigvis har Stakkevollan en like dårlig dag på banen, og pauseresultatet er derfor 0-0, noe som må sies å være beskrivende for omgangen. Erlend er uheldig i en tackling og får kjeven ut av ledd, og selv om vi har både tannleger og fysioterapeuter blant publikum velger han å kjøre selv til legevakten for å få den fikset. Preben kommer inn på venstre flanke, mens Lyngmo skyves ned på ankeret.

Alex Ferguson, verdens ubestridt beste manager, er kjent for sine verbale hårfønere i pausen når han ikke er fornøyd. Idag var det Vegard Warhold som måtte ta fram megafonen og rope litt i pausen. Når 2. omgang starter er vi enige om å forbedre kommunikasjonen og øke innsatsen mange hakk. I pausen kommer Steffen inn for Birger.

I andre omgang er spillet og innsatsen bedre, men det er fortsatt flere som sliter med touchen. Kan det være at mange enda har grustouchen inne etter flere kamper på grus? Med raske Preben høyt på venstrekanten skaper vi likevel en del gode sjanser. Blant annet blir Preben spilt igjennom direkte fra Bummen, og avslutter bra i høyre hjørne, men keeper gjør en god enhåndsredning og returen får vi ikke i mål. Også Simon har en stor sjanse på halvvolley, men avslutningen går like utenfor. Etterhvert kommer Ola og Andre inn. Ola får tidlig en kjempesjanse etter at Simon har driblet av tre stykker på venstresiden og lagt nydelig ut, men skarmunkingen er uheldigvis litt for sen i avslutningsøyeblikket. Stakkevollan har en stor sjanse i andre omgang når deres spiss kommer alene med Bummen, men han disker opp med en nydelig enhåndsredning og slår ballen til corner.

Ola ble dagens store helt mot Stakkevollan med sin matchvinnerscoring!

Det ser ut til at kampen skal ebbe ut til 0-0 idet Bjørnar slår en lang klarering opp mot Stakkevollans backrekke. Ola som alltid jobber hardt, forstyrrer Stakkevollans midtstopper som også har solen i øyenene. Når ballen spretter over han er Ola iskald og lobber ballen kontrollert over Stakkevollans keeper! 0-1 og 9 poeng på 3 kamper er et faktum!

Endelig ser det ut til at slitekamper også kan bikke vår vei. Godt å ta med seg til neste helg der vi stiller som soleklare underdogs mot den suverene serielederen Laksvatn. Alt annet enn borteseier der vil regnes som en liten sensasjon, og litt selvtillit er derfor godt å ha med seg inn i en ny viktig treningsuke.

Hørt på tribunen: “Man træng jo faen ikkje å oppføre sæ som ville saua på tribun! Pust med næsen og tæll tell ti før dokker uttale dokker næste gang!” -Vår alles Kristian “Lemen” Sørensen har sett seg lei på to godt voksne mannfolk som slenger usakligheter i 90 minutter fra tribunen.

Dagens Mitch: Oppmann Einar som stiller i sin vanlige uniform: Blå og rød shorts fra Frank Shorter, hvite joggesko, og nord norges mest rutinerte brunfarge. Som vanlig en fantastisk jobb før og etter kamp av vår alles Einar.

Før kampen

Onsdags kveld møtte vi Lyngens rekruttsønner til kamp inne på myra. Et lag som før kampen lå sist på tabellen i 4.divisjon. Med andre ord et lag vi burde slå for å komme oss vekk fra bunnstriden. Før kampstart fokuserte coach Warholm på at vi skulle gå ut å spille vårt spill på hjemmebane, selv om Bjørkmyra denne dagen ikke akkurat innbydet til finspill.

Dette mannskapet startet kampen:

Bjørn-Steinar

Hans-Olav – Bjørnar – Håvard – Steffen

Lars-Christian – Erlend – Morten

Tom-Stian – Simon C – Per-Arne

På benken: Preben, Ola, Birger og Bjørn-Christian.

Vegard virker å være fornøyd med poengfangsten de to siste kampene. Kan dette fortsette mot Stakkevollan?

1.omgang

Fra kampstart går Skognes ut i hundre og tar styringen over kampen. Vi klarer å presse Lyngen-spillerne til å gjøre feil flere ganger, som igjen skaper overganger for våres del. Spesielt får vi involvert kantene våre i bakrom, men litt unøyaktighet/udyktighet gjør at vi ikke får uttelling. I denne perioden av kampen får Erlend på ankeret fordele baller akkurat dit han vil. Etter den sterke åpningen jevner spillet seg litt ut, men L/K klarer ikke å produsere noe nevneverdig selv om de er mere med i kampen. I det 30 min skal vi endelig få uttelling. Etter et kjapt innkast på vår venstre side blir ballen slått inn i feltet. Hvem andre enn målsniken Lars dukker opp inne i boksen og smeller ballen i mål. Ikke tilfeldig, ettersom vi har jobbet mye med å få ettertrykk fra våre løpsterke indreløpere inn i boksen. Kampen går etter dette sin gang fram til pause.

2.omgang

Vi blir enig i pausen om at vi skal gå ut å drepe kampen, for å slippe å fokusere for mye defensivt i sluttminuttene. Desverrre klarer vi ikke å få uttelling på noen av våre mange sjanser i 2.omgang. Både Per-Arne og Ola (med flere) har store sjanser til å avgjøre, men i det avgjørende øyeblikk svikter vi. I kjent Skognes-stil burde kampen nå skifte karakter der dette vil skje:  L/K vil utligne på en heldig scoring og Skognes-spillerne blir defensive i hodet. Heldigvis har vi den fortjente glien med oss denne dagen, og vi rir inn en fin ettmålsseier. Riktignok kunne L/K med hell fått uttelling på den ene av sine 2 sjanser helt på tampen, men Bjørn-Steinar er fint ute og avverger.

Ola hadde et frisk innhopp idag. Bare scoringen manglet for "thehiphopmaster" fra Skarmunken.

Banens beste denne kampen blir den unge dommeren med sine assistenter som har full kontroll på oppgjøret. Foruten et par situasjoner der han kunne avventet fordelen isteden for å blåse, dømmer han nærmest prikkfritt.

Videre fokus framover

Allerede i morgen Lørdag 22.august spiller vi vår 6 kamp på 18 dager. Da møter vi Stakkevollan på deres flotte kunstgressbane. Kampstart er satt til 15.00, og vi håper at tusenvis av Skognes-supportere møter opp for å støtte Coach Warholm og hans mannskap fram til den tredje seieren på rad. YR.no melder om 18 grader og hel sol i morgen, så hvorfor holde seg hjemme??

Vel møtt!

Turen gikk i går til Sørreisa for å spille vår fjerde kamp på to uker. Poengfangsten så langt i høstsesongen har ikke vært helt optimal med fire poeng på tre kamper, men spillemessig har det vært stadig fremgang å spore. Med dette i bakhodet var vi ganske klare før gårsdagens kamp på at det viktigste var å tette igjen bakover og hente med oss tre poeng.

Coach Holmen plukket ut følgende 11 til å starte kampen:

Bjørn-Steinar

Hans-Olav – Bjørnar – Håvard – Steffen

Lars – Erlend – Morten

Tom-Stian – Simon – Per-Arne

På benken: Ola, Birger og Preben

1. Omgang: Oppskriftsmessig pauseledelse

Høstformen vår har så langt vært aller best i første halvdel av alle kampene, men rent kvalitetsmessig var kanskje første halvdel av kampen et skritt tilbake, i alle fall angrepsmessig. Vi sliter med å finne de offensive relasjonene som vi har trent på, men defensivt er det bunnsolid over hele linja.

Kampen i seg selv er ikke noe fyrverkeri for de 45 betalende tilskuerne, med mye kriging og særdeles lite sjanser. Sørreisa skaper ingenting, mens vi stort sett scorer på de sjansene vi skaper. Slikt blir det kalassifre av, og de tre målene som kom før pause kom på følgende måter:

0 – 1 (ca. 30 min): Vi får frispark på vår venstrekant. Ved enden av denne dødballen ruver Håvard høyest inne i feltet og setter inn sitt første mål for sesongen!

0 – 2 (ca. 40 min): Ny dødball, denne gang en corner en blir perfekt slått av Tom-Stian og deretter eksperes i mål av Simon som virkelig har begynt å finne scoringsformen.

0 – 3 (ca 45 min): Simon er ikke fornøyd med ett mål, og bestemmer seg for å ordne et til like før pause. Sørreisas midtstopper er litt mindre og litt tregere når Simon løper han opp, skubber han bort i en skulder-mot-skulder duell og setter ballen sikkert i mål når han kommer alene med keeper.

2. Omgang: Endelig holder ledelsen helt inn!

Utover å oppsummere målene er det ikke mye å skrive hjem om fra andre omgangen heller. Den fortoner seg omtrent akkurat likedan som første halvdel: Mye dueller på midtbanen og lite spill foran begge mål. Faktisk talt registreres det ikke mer enn én eneste sjanse til Sørreisa, og seieren er i realiteten aldri truet. Målene våre kommer på følgende vis:

0 – 4 (ca 70 min): Preben som har kommet inn på høyrekanten legger fint inn til Per-Arne som på vakkert vis dunker ballen rett i mål fra bakerste stolpe. Kanskje dagens flotteste mål!

0 – 5 (ca 80 min): Igjen er det Per-Arne som er på farten, og viser sine intensjoner om å gi Simon kamp om toppscorertittelen. En Sørreisaspiller er på sedvanlig vis alt for sent inne i en takling, men Fjøra kommer seg forbi, tar seg frem mot 16-meterstreken og fyrer løs. Skuddet går inn helt nede ved stolperota og Per-Arne noterer seg for sin syvende scoring for sesongen.

Det tok ikke lang tid før Ola scoret sitt første av mange fremtidige mål i Skognesdrakten!

0 – 6 (ca 85 min): Fjøra setter virkelig preg på andre omgang. Denne gang er han tilrettelegger når han slår ballen perfekt inn til Ola som tar den perfekt ned på kassa på ca 10 meter, vender nydelig opp og setter ballen kontant i nota. Dette er Ola sin første scoring i Skognesdrakta, og hele laget jubler med han i glede!

Selv om vi aldri spiller opp mot vårt beste angrepsspill er vi tilnærmet prikkfrie i forsvar fra Simon på topp og ned til Bummen bakerst i målet, og vi kan med det innkassere seier og tre poeng med overbevisende siffer. Nå satser vi alle kluter på ei god trening på tirsdag før onsdagens kamp mot Lyngen/Karnes sine rekrutter, hvor vi har alle intensjoner om å revansjere det sure tapet i vår på Polleidet!

Det særdeles tøffe kampprogrammet i åpningen av høstsesongen fortsatte i kveld med ny kamp og nye poengmuligheter når lagets aller største spøkelse de siste årene, Ulfstind, gjestet Bjørkmyra. Det kommer nok ikke som en overraskelse på noen når vi allerede nå kan avsløre at det ble en tett kamp rik på dueller og tøffe tak.

Før dagens kamp gjorde Coach Holmen et par taktiske endringer i forhold til startoppstillingen fra de to foregående kampene. Håvard var ute med en merkelig kneskade fra helgas lagfest, noe som betyr at nysigneringen Birger gikk rett inn på stopperplass fra start. I tillegg gikk duellsterke Erlend, som har imponert både på trening og med sine innhopp, inn for undertegnede på midtbanen. Dette ga følgende 11 mann fra start:

Bjørn-Steinar

Hans-Olav – Bjørnar – Birger – Steffen

Erlend – Christian J – Morten

Per-Arne – Simon – Espen

Innbyttere: Preben, Ola, Tom-Stian, Joakim og Lars.

1. Omgang: Ledelse halvveis for tredje gang på rad

Som nevnt ble kampforløpet tett og jevnt og preget av mange dueller, og selvfølgelig også høye baller. Til tross for dette koblet vi fra start et bra grep om kampen med høyt press og til dels småpent kombinasjonsspill. Men vi får en strek i regninga allerede etter ti minutter da Christian må forlate sin ankerposisjon etter kraftig overtråkk. Oppvarming blir et gode vi ikke har råd til i det Coach Holmen kommanderer meg ut på banen, og Erlend går ned og tar over for Johnny-Johnny i den dype rollen på midtbanen.

Helt fra start viser Birger at han har mye å bidra med utover høsten når han viser frem stoisk ro og ballsikkerhet helt på høyde med det beste som kan sees på vårt nivå. Likevel er det Ulfstind som kommer best i gang. Etter en corner som klareres ut over midtbanen kommer ballen fort tilbake, og vi blir brutalt straffet for at vi er for sene å rykke ut med laget. Ballen havner hos en rødkledd spiller som får stå helt alene inne i boksen, og kan enkelt gi gjestene ledelsen 0 – 1.

Sur start til tross, resten av omgangen dreier seg bare om hjemmelaget. Vi reiser oss med bravur, og halvveis ut i omgangen er det Simon som bestemmer seg for at det er på tide med utligning. Fra hjørnet av 16-meteren drar han til ballen på halvspretten, og Ulfstinds gode keeper må konstantere at han er sjanseløs i det ballen fyker over han og rett i vinkelen.

Morten, her mot Ulfstind ved en tidligere anledning, tegnet seg endelig på målkontoen igjen!

Vi fortsetter å dominere etter dette, og blant annet får jeg en stor mulighet fra to meter etter flott forarbeid og innlegg fra Simon ute til venstre, men Ulfstinds keeper er i det umulige hjørnet og klarer på mirakuløst vis å få opp armen og redde forsøket. Like etter er det derimot ingen ting han kan gjøre når den nybakte og stolte pappa Morten på glimrende vis stiger til værs på en corner og header ballen kontant og utagbart i mål. Nå håper vi at Morten har åpnet målkontoen for alvor, for to mål over halvveis i sesongen er mindre enn hva vi har forventet fra en spiller som vi vet er god for et tosifret antall scoringer i fjerdedivisjon! 2 – 1 er stillingen, og det holder seg til pause ettersom dommeren blåser av like etter avspark.

2. Omgang: Så nær, så nær, men ett poeng er alt vi får

Den første halvtimen av andre omgang er veldig lik første omgang. Vi styrer banespillet totalt, men det er Ulfstind som scorer først. Og målet er av den merkelige sorten. En avklarering fra en Ulfstindstopper går over alle, og Bjørn-Steinar er uheldig og feilberegner spretten totalt. Surt, men 2 – 2 er et faktum.

Nok en kalddusj, men laget som helhet står fram og viser at vi har ingen intensjoner om å falle sammen slik som vi gjorde mot Kvaløysletta forrige kamp. Erlend ruver i denne perioden i den noe uvante ankerposisjonen og vinner det som er å vinne av dueller, mens Lyngmoen til tider har lekestue ute på venstrekanten. Og det er nettopp Lyng som er arkitekten bak ledermålet. Etter å ha lurt Ulfstinds back trill rundt for femte eller sjette gang på et lite kvarter skjærer han inn og slår en perfekt pasning til meg ute i boksen. En liten skuddfinte er alt som skal til for å lure unna Ulfstinds eneste representant i deres 16-meter, og ballen kan plasseres til side for keeper og i mål.

Espen var en av dagens beste, og var sterkt delaktig i to av scoringene.

Bare minutter senere er det klart for 4 – 2, og igjen er det en av dagens aller beste, Espen Lyngmo, som er involvert. En gjennombruddspasning myntet på han når ikke helt frem, men Lyngmo er så sterk i pressjobben at Ulfstindspilleren som får ballen ender opp med å sette den i eget mål. Med en tomålsledelse, total dominans og bare kvarteret igjen på klokka begynner mange å øyne tre poeng.

Av erfaring vet vi dog at det ikke er lurt å ta noe for gitt mot de røde fra Ulfstind som nok sannsynligvis er av vikingætt alle som en, for krige det kan de. Med fire storvokste på topp er oppskriften klar; det skal slås høyt, og det skal slås langt, og det skal scores mål. De siste ti begynner vi også å slå litt sprekker, men det er fremdeles lite som tyder på at poengene skal glippe. Selv når Ulfstind reduserer til 4 – 3 på et frispark bare minutter før slutt, er det nok ikke mange som tror at seieren er truet.

Men når en av våre dødballer ca fire minutter på overtid blir klarert langt, og kommunikasjonen svikter i bakerste ledd virker “Ulfstind-forbannelsen” mer virkelig enn noen gang. 4 – 4 på Ulfstinds fjerde, eller kanskje femte om vi er snill, sjanse i kampen. Og verre kunne det faktisk blitt, for like etter kommer en ny lang ball, og denne gangen kommer en av Ulfstinds spisser helt alene med Bjørn-Steinar, men på mesterlig vis redder vår sisteskanse forsøket og med det også poeng.

Til tross for at vi ikke får full pott har vi ingen grunn til å henge med hodet etter kveldens innsatts. Vi må ta med oss videre at vi ser klare forbedringer i alle deler av spillet fra forrige kamp, og ikke minst i den fasen av spillet vi har slitt aller meste med: Å holde intensiteten oppe selv når vi har en tilsynelatende trygg ledelse, og ikke bli for baktunge. At vi får noen sure karameller i mot som gjør at vi mister seieren må vi rett og slett bare tåle, også får vi prøve å luke ut de feilene som fører til dette og fortsette fremgangen inn mot kampen mot Sørreisa på lørdag.

PS! Om noen lurer på hvordan ideen om “Ulfstind-forbannelsen” har oppstått, kan vi nevne at på åtte (!) forsøk i seriesammenheng siden sesongen 2005 har vi bare klart å slå de én eneste gang. Det var på kunstgresset i Tromsdalen i mai 2006, og da var det også med knappest mulig margin etter at vi fikk et straffespark i sluttsekundene. Dette er alså til tross for at vi alle sesongene har endt høyere opp på tabellen enn våre nemesiser. Per dags dato ser det ut som Ulfstind skal klare å snu også den trenden i år, ettersom de er fire poeng foran oss.

En travel høstsesong som vi jo som kjent åpnet med seier på tirsdag, fortsatte i går med hjemmekamp på en Bjørkmyra i ikke alt for god forfatning med de blå fra Kvaløysletta som gjester på motsatt banehalvdel. Stemningen foran kampen var god, og vi satte oss i bilen for å ta fatt på turen fra garderoben til banen med alle intensjoner om å gi dagens motstandere kamp til døra om poengene.

Vi startet med samme 11 mann som forrige kamp mot Loke:

Bjørn-Steinar

Hans-Olav – Bjørnar – Håvard – Steffen

Lars – Christian J – Morten

Per-Arne – Simon – Espen

Innbyttere: Joakim, Erlend, Tom-Stian, André, Ola

1. Omgang: God start og gode poengutsikter!

Akkurat som på tirsdag startet vi kampen på en særdeles bra måte. Vi klarte å stå høyt med laget samt opprettholde aggresiviteten fra forrige kamp. Dette til tross var det ingen tvil om at finspillet denne lørdagen måtte legges på hylla i garderoben, noe som førte til at mye av spillet foregikk i hodehøyde.

Etter ca ti minutter er det klart for dagens første scoring, og det er hjemmelaget som for anledningen får mye støtte fra de mange som har tatt turen for å heie fram de hvite, som tar ledelsen. Ballen vinnes ca midt på banen, spilles videre til Morten som i neste trekk spiller gjennom Simon. Han gjør ingen feil og plasserer ballen kaldt over keeper og i mål, og stillingen er 1 – 0.

Vi fortsetter å styre spillet utover i omgangen, mens Kvaløysletta på sin side sliter med å skape noe særlig. 2 – 0 kommer litt før vi runder halvtimen spilt, og det er da undertegnede som tegner seg på scoringslista for andre gang denne uka. I duell med en Kvaløysletta-spiller ca 30 meter vinner jeg ballen og slår ut til Espen på venstrekanten. Han slår så et pent innlegg inn til Per-Arne som er uheldig og bommer på ballen, men i andre bølge er jeg selv med inne i boksen, og med ingen blå å skue i umiddelbar nærhet, kan uforstyrret plasseres til høyre for keeper og i mål.

Mot slutten av omgangen mister vi litt av trykket, og dette klarer våre motstandere å utnytte til det fulle, selv om reduseringen er av det enkle slaget. Kvaløyas høyrekant dribler seg innover i banen, og legger bak seg fem, seks av våre spillere før han sender avgårde et skudd fra ca 16 meter som ender opp i mål. Stillingen er 2 – 1, noe som også holder seg til pause.

2. Omgang: Resultatet lyver litt, men . . .

Etter pause går det som det ofte går mot Kvaløysletta og andre lag som er fysisk sterke og gode i duellspillet. Vi blir for baktunge, kombinert med at avstandene mellom lagdelene blir for store. Dette utnytter Kvaløysletta til det fulle, og det tar ikke lang tid før utligningen kommer. Ti minutter ut i omgangen glipper kommunikasjonen i forsvaret; stopperene faller av mens backene blir stående, og Kvaløyslettas venstrekant kommer alene med Bummen. Utligningen er et faktum.

Til tross for kalddusjen gjør vi et ærlig forsøk på å hente oss inn, og vi skaper en halvsjanse med Erlend som har kommet inn for undertegnede, men skuddet sneier feil side av stolpen. I motsatt ende av banen er ikke effektiviteten noe problem, og på sin tredje mulighet scorer Kvaløysletta etter en dødball sitt tredje for dagen, og snuoperasjonen er med det komplett.

Coach Holmen må svinge vaskestaven for å rydde opp i problemene Skognes har med å holde på ledelser.

Problemene fortsetter for vår del, og selv om vi skaper en del sjanser, kanskje den største med Erlend, er det helt tydelig at det er mye som ikke stemmer. Noen endringer til tross, blant annet kommer Ola inn og debuterer i Skognesdrakten, så ebber kampen ut og det går mot tap. Helt på slutten sender vi opp en ekstra mann, men resultatet blir det motsatte av det vi håper på. Kvaløysletta scorer to kjappe, begge praktisk talt på overtid, og kampen ender noe flatterende 2 – 5 til gjestene som scorer på stort sett alle sjansene de kommer til.

Selv om kampen nok kunne bikket begge veier om vi hadde vært i nærheten av like klinisk som våre motstandere foran mål, er det til syvende og sist ikke noe å si på sluttresultatet etter det vi presterer i andre omgang. Å ta tak i dette problemet, at vi kollapser og kaster bort ledelser, blir kanskje Coach Holmens aller største utfordring. Det er langt fra første gang det skjer, og om vi klarer å gjøre noe med dette vil nok poengfangsten bli betydelig mer imponerende!