Vi tror årets sesong blir rekordjevn der mange lag har potensiale til å kjempe i toppen. Nivået i divisjonen blir også bedre år for år med lag som stadig utvikler seg i positiv retning. De nyopprykkede lagene blir spennende å følge, samtidig som vi er spent på om de som er forhåndsfavoritter vil innfri forventingene. Vi antar at det blir et rotterace i toppen om å kapre de to opprykksplassene til FK Fotball-ligaen og at det blir svært små marginer som avgjør hvilke lag som må ta veien ned i 5.divisjon.

12. plass: Stakkevollan IL
Stakkevollan rykket opp fra 5. divisjon avdeling 1 i fjor etter at de slo opprykksrival Krokelvdalen i siste kampen. Etter dette har det skjedd mange forandringer på laget, der de fleste kommer fra egne rekker gjennom mange juniorspillere. Dette fra et lag som gjorde det bra i juniorserien i fjor. Resultatene i vinter har vært noe varierende, med greie resultater mot sterke lag som Ringvassøy og Ramfjord, mens de også har tapt mot antatt dårligere motstand fra 5. divisjon. Trener Lars Pedersen vil få en tøff jobb med å skape et lag som skal klare å holde seg i divisjonen. Vi tror at mangelen på erfaring og rutine vil være avgjørende når poengene skal deles ut, og derfor vil det unge mannskapet få slite i en fysisk hard divisjon. Så vil vi når høsten kommer få se om ungdommelig pågangsmot er nok til å motbevise vår spådom.

11. plass: Lyngen Karnes 2
Andrelaget til Lyngen Karnes rykket egentlig ned fra fjorårets 4. divisjon, men takket ja til plassen de ble tilbudt da Mellembygd dessverre måtte trekke laget. Det vil være vanskelig å spå hvordan dette laget vil gjøre det i årets sesong. Slik som det bruker å være stiller andrelagene varierende fra kamp til kamp, og særlig på bortebane. Vi tror denne sesongen vil bli lik den forrige, og at Lyngen Karnes 2 må slite for å beholde plassen i kanskje tidenes tøffeste 4. divisjon.

10. plass: Ulfstind
Ulfstind havnet på tredjeplass i fjorårets 4. divisjon, men var langt bak opprykkslagene Tromsø 3 og Bardufoss. Vi i Skognes har hatt mange tøffe kamper mot et fysisk robust Ulfstind-lag, som har en spillestil preget av lange baller og knallhardt duellspill. Resultatene i vinter har vært på det jevne, men de siste kampene tyder på at det også er en del rusk i maskineriet. Laget virker noe svekket fra i fjor, og vi tror de vil slite med å møte mange spillende og temposterke lag.

9. plass: FK Senja 2
Ungguttene fra Senja kjempet i fjor midt på tabellen noe vi også tror de blir å gjøre i årets sesong. På hjemmebane kan de tukte hvem som helst av de andre lagene i serien og det blir nok her de må plukke de fleste poengene for å overleve. På lange borteturer vil de sikkert stille redusert og skal få slite for å få med seg så altfor mange poeng. Andrelagene er vanskelig å spå og hvis Senja bestemmer seg for å matche A-lagsreservene i 4.divisjon kan laget likeså godt bli å finne i tetstriden.

8. plass: Laksvatn IL
Nyopprykkede Laksvatn kan bli et spennende bekjentskap i 4.divisjon. Tord Heimdal og Martin Jørgensen leder laget og er sentrale spillere i troppen som ble kretsmester i fjorårets 5.divisjon. Laget har variert i vinterens treningskamper, men ser ut til å ha bygget opp et slagkraftig lag til sesongstart. Vi spilte nylig en treningskamp mot laget som endte 2-2, tidvis imponerte Laksvatn med fin fotball og mye engasjement. Vi tror de kan ta mange poeng på gresset på Laksvatn og får dette laget først flyten vil de kunne kjempe på øvre halvdel av tabellen. Vi i Skognes gleder oss til spennende lokalderby mot naboen i sør!

7. plass: Sørreisa IL
Tom Rune Bergli er en kjent fotballpersonlighet i Midt-Troms, og har bygd opp et lag som kan bite godt fra seg i årets serie. De har hentet mange nye spillere som har prestert på høyere nivå tidligere. Vi tror navn som Sondre Sollied, Vegard Hansen, Christian Andreassen og Ronny Skogstad (m.fl.) vil være med på å bidra til at Sørreisa ikke vil bli en kasteball i årets serie slik det spås fra andre hold. Hjemme på kunstgressbanen i Sørreisa vil alle de andre klubbene få det tøft, og mange poeng vil bli igjen her. ”Team Øye” tror Sørreisa blir årets overraskelse i 4.divisjon, og de kan fort havne enda høyere enn vi spår!

6. plass: Loke
Loke er et spennende lag som har et kjempegodt toppnivå, spesielt på hjemmebane. Mye avhenger av at laget klarer å holde oppe gjennom en hel sesong, samtidig som de retter på den skandaløse bortestatistikken fra i fjor (1-2-7). De har tidvis imponert i vinterens treningskamper, og blant annet slått oss i Skognes hele 6-2. Vår spådom er at Loke ikke er stabile nok til å holde gjennom en hel sesong. Og om det begynner å butte imot for dette laget kan mange poeng gå tapt. Et syndrom som vi i Skognes har god kjennskap til. Vis de klarer å motbevise de overstående spekulasjonene kan de fort havne blant de to lagene som rykker opp etter endt sesong. For de som vil overvære årets første kamp i 4.divisjon går den av stabelen på Stakkevollan kunstgress i morgen 23.april kl. 20.00. Da tar ”hjemmelaget” Loke i mot Stakkevollans unggutter!

5. plass: Skognes OIL
Etter fjorårets strabasiøse opphold i TITO-serien har vi i Skognes variert enormt i prestasjonene i vinter. Fra stortap mot Bardufoss (0-9!!!!!!), Loke og TUIL 2 til sterke seire mot lag som Skånland, Nordreisa og Kvaløysletta. Gjennom hele vinteren har vi i likhet med i fjor slitt mye med skader på sentrale spillere og til sesongstart mot Ulfstind er det enda mange som ikke er kampklare. Den relativt tynne stallen og skadeplager tror vi kan gjøre det vanskelig for oss i perioder av årets sesong. Med alle mann på plass har vi maksnivå inne til å kjempe om opprykk, men vi tror det blir i tøffeste laget i år. Med tilknytning til Sjursnes og mål om å holde en lokal profil har vi i år bestemt oss for å spille hjemmekampene på legendariske Bjørkmyra grus. Som det eneste laget i divisjonen vil vi ønske våre motstandere velkommen til gruskamper. Mange har nevnt dette som en fordel for oss i Skognes, men vi tror denne er minimal for vårt spillende mannskap.

4. plass: Ramfjord UIL
Ramfjord er et rutinert lag på dette nivået, og nettopp derfor tror vi de vil kjempe i toppen også denne sesongen. Hjemme på den knallharde kunstgressbanen i Ramfjorden vil det aldri bli lett å ta poeng, og på bortebane vil et fysiskt robust Ramfjord-lag kunne rive med seg mange poeng. Resulatene i vinter har ikke vært spesielt bra, men vi tror ikke betydningen av disse kampene er all verden. Vi i Skognes ser også i år frem til tøffe prestisjeoppgjør mot våre naboer!

3. plass: Fløya 2
Team Øye er imponert av det ungdomsarbeidet som foregår i Fløya. Deres juniorlag har blitt bedre og bedre de siste årene og var i fjor fylkets beste lag da de ble kretsmestere. Vi i Skognes møtte laget tidlig i vinter og ble til dels overrumplet av kjappe,tekniske unggutter. Vi er litt usikre på hvor mange spillere fra A-laget som vil være med å bidra for laget gjennom årets sesong. Hvis Fløya unngår mye skader på førstelaget og matcher reservene i vår divisjon, samt at ungguttene får ut sitt potensiale tror vi dette laget blir å finne i toppen . På den andre side kan de også måtte slite på midten hvis forskjellige faktorer begynner å gå i mot dem. Vinterens treningskamper har gitt varierende resultater, men vi tror de hever seg når alvoret starter.

2. plass: Ringvassøy IL
Den første opprykksplassen denne sesongen tror vi går til tradisjonsrike Ringvassøy. Med en styrket stall der blant annet talentfulle Jack Idar Solli fra TIL 2 og Steffen Leiknes er kommet inn, stiller Ringvassøy med en utrolig sterk angrepsrekke. Utfordringen for dette RIL laget vil være å få satt det defensive spillet. I vinter har de i sine treningskamper sluppet inn bøttevis med mål, selv om de har gode resultater. Det hviler ett stort ansvar på forsvarsbautaen Glenn Pettersen, men han er avhengig av at han får stabile spillere rundt seg for å tette igjen forsvaret. Vi i Skognes har gjennom mange sesonger hatt knalltøffe dueller mot Ringvassøy i 4.divisjon, og vi ser frem til nye basketak både på Dåfjord gress og Bjørkmyra grus!

1. plass: Kvaløysletta IL
Etter en godkjent innsats i TITO-serien i fjor rykket de likevel ned ettersom Skjervøy tapte opprykkskvalikken mot Hammerfest til 2.divisjon. Ringreven Ståle Junior har også i år ansvaret for KIL, og vi mener han har rutinene og erfaring som skal til for å ta laget rett opp i FK Fotball-ligaen igjen. Tross hockey-resultater gjennom hele vinteren mener vi laget har kvalitetene som kreves for å gå helt til topps. I likehet med opprykksrival RIL må de skjerpe det defensive spillet for å holde de argeste konkurrentene bak seg. Vi i Skognes møtte KIL til dyst i vinterserien så sent som på søndag der vi gikk seirende ut med 5-3, likevel har de senere år vist at når serien begynner så hever Kvaløysletta seg noen hakk. De fleste konkurrenter har KIL som storfavoritt til å bli seriemester og Nordicbet har beskjedne 2.45 i odds på at nettopp dette skjer.

Vi tror denne gjengen vinner 3.div avd. 23, sesongen 2008!

Skjervøy har hoppet på trenden om å dele treneransvaret mellom flere personer. I år er det Øystein Skallebø, Jim Thomassen og nyervervelsen Øyvind Pedersen som skal dele på ansvaret for Skjervøy-skuta. Dette er en modell som kan slå ut begge veier, for Skjervøy sin del tror vi det blir en positiv faktor. Grunnen for at vi mener dette er ene og alene Øystein Skallebø, mannen som vet hvordan man skaper samhold, og få ulike personer til å dra lasset sammen! Etter at sympatiske nevnte Skallebø ble ansatt i klubben er det blitt slutt på uroheter i spillegruppen og man har videreutviklet den berømte “Skjervøy-ånden”. I dag fremstår laget som fair og hardtarbeidene. Og om man kan bruke ordet image om en klubb kan man trygt si at Skjervøy har et positivt image rundt om i Troms-fotballen.

I år har Skjervøy kapret flere gode spillere som nevnte Øyvind Pedersen (fjorårets Alta-kaptein), Roger Bjørvik (tidligere Senja, Nordreisa og Lyngen) og Morten Nilsen (Lyngen/Karnes). Disse navnene oser det kvalitet av. Roar Skallebø (lagt fotballstøvlene på bålet) og Reidar Waage (gått til TUIL) har forlatt laget som havnet på 3.plass i fjorårets TITO-serie. Vi tror totalt sett at at Skjervøy har en sterkere stall i år enn tidligere!

Lagets profil: Kim Fredrik Johansen

Dette er TITO-seriens mest undervurderte spiller. Mens de andre “stjernene” på SIK ofte stjeler overskriftene er det “Kimmo” som er drivkraften og gjør grovarbeidet på sentral midtbane når laget presterer. Samtidig er Kim en spiller som presterer stabilt over en hel sesong, og gjør sjelden en dårlig kamp, noe som vil være nøkkelen om Skjervøy skal rykke opp. Duellstyrke, ballvinneregenskaper, løpskapasitet og kreativit er ferdigheter “Kimmo” besitter. Som dere skjønner er dette en spiller vi liker veldig godt, og som vi mener fortjener å spille på allnorsk nivå. Så gjenstår det å se om Kim klarer å føre sitt kjære Skjervøy opp i 2.divisjon!

Lagets wonderkid: Ruben Kristiansen

Opprinnelig Nordreisa-gutt som tok overgang til erkefienden Skjervøy foran 07-sesongen. I sin første sesong for de blå-hvite slet han litt med å tilvenne seg nye lagkamerater, og fikk begrenset med tillit. I år tror vi tiden er moden for et fullstendig gjennombrudd for unge Kristiansen. Hans største styrke er dribleferdigheter og gjennombrudskraft. Og selv om konkurransen i Skjervøylaget er stor på alle plasser vil dette være egenskaper Skjervøy må ha for å bryte gjennom diverse forsvarsmurer rundt om i Troms.

Lykkes tror vi Fløya blir å gjøre i år, selv om de ikke inntar toppen av vårt tabelltips. Med ex. lyngentrener Vegard Berg Johansen som ny herfører, tror vi Fløya også denne sesongen blir å finne i den absolutte tetstrid i 3. divisjon. Det virker som Berg Johansen er en motivator, som kan få det godt besatte Fløyalaget til å yte det lille ekstra. De meldte spilleravgangene med Gullvågs exit har også uteblitt, og nøkkelspillere som Lars-Erik Loennechen, Lars Elvevold og Tor-Ivar Vestgård er fortsatt å se i Fløyadrakta.

Med det 3. skal det skje, kan kanskje noen si etter 2. plass for Fløya de to siste sesongene. Vi tror, desverre for Fløya sin del at et lag blir for sterkt i år. Og dermed må Fløya innfinne seg med nok en 2. plass.

Lagets profil: Lars-Erik Loennechen

Driblefanten med nummer 99 på ryggen er blitt en fryktet motstander for de fleste backene i divisjonen. Vi påstår at ingen i Tromsfotballen er i nærheten av dribleferdighetene til Fløyas venstrekant. Fart, uforutsigbarhet og et stort finteregister gjør at Loennechen burde være klar for høyere nivåer enn det 3. divisjon har å by på. Før fjorårets sesong var da også Lars-Erik med daværende 1. divisjonslag TUIL på treningsleir. Men desverre for TUIL valgte de å satse på en annen spiller. Blir ikke Loennechen hentet av et 2.divisjonslag før sesongstart, må desverre vi andre TITO-lag slite med han i år også.

Lagets wonderkid: Runar Warvik

Høyde og fysikk er ikke alt i fotball. Det viste blant Alanzinho i fjorårets tippeliga. Fløyas høyreback Warvik har heller ikke fysikken som noen styrke, men det henter han igjen på andre områder. Innsats, posisjonering og teknikk gjør at denne gutten kaprer høyrebackplassen på et av topplagene i divisjonen. Så gjenstår det å se om Warvik er den neste storspilleren Fløya produserer.

I vinterserien har ishavsbyen vært bunnsolide med 5 seiere og en uavgjort (mot Skognes, der de presset hardt). Men de har ikke møtt de andre topplagene i divisjon, noe som kan skape problemer når sesongen starter. Spesielt har de imponert offensivt og scoret hele 28 mål på 6 kamper.

“Byen” har mistet sin mangeårige trener Ron Johansen, og erstattet han med en for oss helt ukjent person (som vi heller ikke vet navnet på). Ron vil nok bli svært savnet i ishavsbyen-miljøet i og med at han er en humørspreder som klarte å holde motet oppe også i motgang. Noe man ikke kan si er gjeldene for mange av spillerne på laget.

Nye spillere er Øyvind Borch Mo og Robin Eilertsen, begge fra Ramfjord. Samt mange unggutter, med noe varierende kvalitet. Dette betyr at laget har en større bredde enn noen gang tidligere, noe som også taler for en mer stabil sesong.

Laget profil: David Lundblad

Til tross for sin unge alder har Lundblad mye erfaring både fra 1. og 2. divisjon. Dette kommer ofte svært tydelig frem på TITO-nivå i form av temposkifte og driv med ballen. Målteften er det heller ingenting å si på, og fra sin indreløperposisjon kan han fort putte et tosifret antall baller i nettet til motstanderne iløpet av sesongen. Lundblad skulle spilt på et høyere nivå, og vi håper han finner motivsjon til å satse igjen innen få år.

Laget wonderkid: Espen Nordheim

Allerede i fjor, som første års junior, imponerte denne robuste gutten i mange av kampene til Ishavsbyen. Dette har gjort at Nordheim er blitt en svært ettertraktet spiller som i vinter har trent med TUIL, og fått forespørsel fra Alta. Nordheims største varemerke er duellstyrke og steierevne, noe som er atypisk for spillere på hans alder. Så gjenstår det å se om Espen Nordheim blir et fast innslag på førsteelveren til Ishavsbyen.

Etter at Vegard Berg Johansen (nå Fløya) ga seg som lyngentrener etter fjorårssesongen er Dan-Håvard nå tilbake i førersetet igjen. Denne gang i spann med den sagnomsuste Andre Fagerborg. I tillegg til denne duoen, har L/K flere andre med i støtteapparatet. Vi tror Vålerenga har hentet inspirasjon fra L/K, når de valgte en trenerløsning med 8-9 personer som har hvert sitt spesialfelt.

Før årets sesong har årets spiller fra i fjor, Jørgen Vik forsvunnet. Inn på keeperplassen har den høyvokste Michael Wærås (ex Krokelvdalen) kommet. I tillegg har Morten Nilsen tatt turen tilbake til erkerival Skjervøy, noe som kan bli et savn for Lyngenlaget. Heldigvis har Andre Fagerborg valgt å gjøre retur etter oppholdet i Skarp, noe som gjør at stallen ikke er spesielt svekket fra fjoråret. I tillegg banker mange sultne unggutter på døren, tiden er nå inne for at disse får sjansen.

Vi tror Lyngen/Karnes får en mellomsesong der de må ta et skritt tilbake. Men i 2009 har Lyngenguttene tatt to skritt frem, og vil være klar for allnorsk fotball igjen!

Lagets profil: Andre Fagerborg

Egentlig hadde vi lyst å kåre Lyngenlegenden Viktor Sørensen til lagets profil, men desverre kan det se ut som han har valgt å legge Lotto-skoene på hylla. Men Andre Fagerborg er heller ingen dårlig spiller. Tacklingstyrke og vinnervilje er noe denne mannen har nok av. Og nå når Fagerborg har retunert til Polleidet, er faktisk frispark det samme som mål igjen. Vi tror Fagerborg vil være en meget sentral brikke, på et fysisk robust Lyngenlag.

Lagets wonderkid: Øyvind Garfjell

Fart er en viktig ekstremferdighet i fotball, for å lykkes på toppnivå MÅ nesten denne egenskapen være tilstede. Garfjell har vært heldig med genene, og farten er derfor Garfjells styrke. I tillegg har Garfjell en solid teknikk og en bra skuddfot, noe som gjør han til en fryktet motstander denne sesongen. Vintersesongen har ihvertfall vist at Garfjell nå er moden for større utfordringer enn de mange 4. divisjonskampene han spilte i fjor. Vi tror Polleidet har fått en ny “hit” i løpet av vårsesongen!

Berntsen er en spiss som de siste årene vært en av de mestscorende i tredjedivisjon for FK Senja, men fant fortstatt tredjedivisjonsspill med proffkontrakt mer fristende enn en tilværelse i andredivisjon. Sørensen på sin side spilller stopper, men var tross dette Mjølners toppscorer i fjorårssesongen.

Men holder dette? Borte er den viktigste spilleren fra snuoperasjonen som forvandlet fjorårssesongen fra fiasko til delvis suksess, Liverpool-supporter deluxe Kristian Magnussen. Den stødige sisteskansen Morten Bredal Thorsen har funnet nye beitemarker i Tromsdalen, og inn kommer keepertalentet Jørgen Vik. Bortsett fra dette er laget per dags dato mer eller mindre det samme som det som i fjor til slutt endte opp på syvendeplass.

Den store økonomiske satsingen og daglige meldinger på nettsidene om nye sponsorer til tross, vi tror ikke dette holder helt inn når det gjelder å følge de aller beste lagene i divisjonen, og ser dermed for oss at FIL havner på en respektabel femteplass i årets serie.

Lagets profil: Krister Flytøren

Selv om FIL har gitt sine to nykommere proffkontrakter ser vi for oss at den største profilen i laget denne sesongen blir sunmøringen Krister Flytøren. Den slepne kantspilleren med en fortid fra Skarbøvik som havnet på Finnsnes via et opphold i militæret viste i løpet av fjorårssesongen hva han kan gjøre.

Med gode dribleferdigheter og målteft har han muligheter til å snu og vinne fotballkamper på egenhånd. Dette kan vise seg å bli særdeles viktig for Finnsnes i år, ettersom mange lag nok i år vil se på Finnsnes som en sterk motstander, og legge seg bakpå og satse på kontringer.

Et ankepunkt med Flytøren er at han i fjor til tider var noe ustabil i sine prestasjoner. For FIL sin del håper vi at han i år klarer å stabilisere seg på et høyt nivå, for da er det nok sikret mye å juble for på klubbhustrappa!

Lagets wonderkid: Steffen Clausen Furu

Furu, eller Sjuru som han går under blant venner, er en av de mest spennende spillerene i årets relativt unge FIL stall. En kriger på midtbanen som slo igjennom i siste halvdel av forrige sesong da han fikk tillitt av trener Berntzen. Vi tror at han vil fortsette å vise seg denne tillitten verdig i sesongen som kommer, og at han etter hvert blir en viktig del av sentrallinja i laget.

Det er en stoisk ro over spillet sitt kombinert med en formidabel innsats som han så absolutt fikk vist frem når han møtte Skognes med Finnsnes sitt rekruttlag i fjor, som gjør at han fremheves når klinten skal skilles fra hveten. Legg en meget habil pasningsfot inn i miksen, og du har med det svaret på hvorfor vi tror at den unge storsjarmøren med en usedvanlig aktiv skjeggvekst blir å få sitt definitive gjennombrudd i årets sesong.

Nordreisa har en god og sammensveiset spillegruppe, og var suverene i fjorårets fjerdedivisjon, og vi tror de har et lag som er godt nok til å ta poeng fra de aller fleste, og burde med det klare å holde den fryktede nedrykkssumpa på avstand.

Ut i fra det vi har fått med oss er spillerstallen mer eller mindre den samme som den var i fjor, men et ankepunkt kan bli den noe uortodokse trenerkabalen som visstnok er mer intrikat en det Martin Andresen har skrudd sammen i Vålerenga. Men vi tror at dette oppveies av gode opplevelser fra den pågående treningsleieren i Barcelona, samt en jevnt og god spillerstall fører til at Nordreisa får en bra sesong og ender på 6.plass.

Lagets profil: Kristian Karlsen

Denne mannen var i løpet av fjorårssesongen en av Nordreisas aller viktigste spillere, og vi tror at dette vil gjenta seg i årets sesong. Han er en ekte, hardtarbeidende midtbanespiller som er viktig for laget med sin gode hodestyrke, samt evnen til å styre spillet på overlegent vis. Han var ikke med når laget spilte mot oss i vinterserien, og savnet var åpenbart. For Nordreisas del håper vi han er med når serien starter!

Lagets wonderkid: Tor-Martin Mienna

Med sine knappe 18 år på baken er han allerede en av Nordreisas viktigste spillere. Den hurtige angrepsspilleren som bortsett fra fotball også liker babes og poker er utvilsomt en av de mest spennende spillerene i årets TiTo-serie, og vi tror at han for alvor kommer til å vise seg fram i år. Med sine 10 mål var han i fjor en av Nordreisas mestscorende, og vi blir ikke overrasket om han scorer et tosifret antall også i løpet av årets sesong!

Laget er forsterket med unge spillere som Richard Dahl (erfaring fra 2.div med TIL2), Christian Sørensen og Steffen Leiknes. I tillegg har en “gammel” kvaløysletta legende, Tony Jensen, fremstått i nytt format i vinter. Dette er en spiller som i vinterserien har vist at han igjen vil dominere TITO-kamper med sin elegante nærteknikk og presise passningsfot. Men laget har mistet x-faktoren som Frode Fermann (var ikke med på fjorårets høstsesong) bidro med.

Vi i Skognes tror kvaløysletta tar et steg tilbake i forhold til fjorårssesongen og havner på en 7. plass i år. Dette begrunner vi i at nivået på spillerene er for varierende for at laget skal kunne blande seg inn i medaljekampen. Men samtidig tar vi forbehold om at Carstens og Johansen har et stort nettverk av gamle ringrever som kan overtales til å snøre på seg støvlene å bidra.

Lagets profil: Ståle “Junior” Johansen

Ingen over ingen ved siden, dette er TITO-seriens største legende! I en alder av 37 år er han fremdeles (nesten) like god som i sine glansdager. Hans styrker er fotballforståelsen, duellstyrke og teknikk. I vinterserien erfarte vi til og med at mannen fremdeles er rask nok til å true bakrom. For å gjøre en rask oppsumering er Junior så nært en komplett spiller vi kommer på TITO-nivå. Men fremdeles har han ikke mistet sitt temprament, noe som i motgang kan komme til å slite på både dommere, medspillere og motspillere.

Lagets wonderkid: Eiliv Lægreid

Denne unge spissen/kantspilleren vil drive mang en forsvarsspiller til vanvidd. Med en innsats som Ole Martin Årst, fart som Morten Moldeskred og teknikk som Karim Bovar skjønner vi at dette er en kvalitetsspiller som Kvaløysletta vil ha mye glede av i år. Lægreid er tidligere TIL-Elite spiller, som kanskje blir å se på et høyere nivå om noen år.

Også årets utgave av TUIL 2 vil bestå hovedsaklig av juniorer. Likevel blir det spennende å se hvor mange av a-lagsreservene som blir sendt ned for å få matchtrening i 3.divisjon. Vi håper at TUIL 2 er rettferdige i årets sesong, og stiller med jevnest mulig lag fra kamp til kamp. Hvertfall på hjemmebane burde det være mulighet for å stille med likt antall a-spillere. Med en fin miks av juniorgutter og noen a-spillere på hjemmekampene tror vi TUIL 2 får en sesong på det jevne. TUIL 2 har alt for mye ressurser til å bli dradd med ned i nedrykkssumpa, men skulle det knipe om poengene stiller nok “gamle helter” opp igjen og redder unggutta på ny.

Lagets profil: Fredrik Allertsen

Selv om Allertsen for lenge siden er tatt opp i a-stallen til TUIL, tror vi likevel han blir funnet litt for lett for å være fast inventar i førsteelvern der. Da vil kamper i 3. divisjon være en fin arena for å bygge selvtillit og få erfaring. Allertsen blir nok en av “attraksjonene” i årets 3.divisjon, noe han allerede viste gjennom fjorårets sesong. Med overblikk, ro, løpsstyrke og pasningsfot er det ikke tilfeldig at Allertsen er blitt fast inventar på U17-landslaget. Med sin far som nærmeste støttespiller tror vi Allertsen blir den nye Heide i TUIL.

Lagets wonderkid: Tarjei Gautestad

I likhet med Allertsen er også Tarjei Gautestad å finne i a-stallen til TUIL. Likevel føler vi at Gautestad er et lite stykke bak sin lagkamerat i skrivende stund. Men potensialet er absolutt tilstede. Med sin voldsomme fysikk er det få om ingen som skubber bort junioren i duellene. Til tross for den store kroppen er også nærteknikken til Gautestad outstanding, noe som gjør at en playmaker-rolle vil passe Gautestad perfekt. Utviklingspotensialet til Gautestad tror vi blir løpskapasiteten, men er det en ting som er lett å rette på hos en fotballspiller er det nettopp dette. Alle andre egenskaper er hvertfall tilstede for at denne spilleren skal lykkes!

Stallen har blitt forsterket med to solide spillere i Daniel Øvrevold Helgesen (tidligere kaptein på Bodø/Glimts junior elite-lag) og Marius Tønnessen (tidligere stjernespiller på TUILs juniorlag, og han har også erfaring fra Fløya), og Espen Lyngmo som kom inn i fjor høst begynner også for alvor å bli varm i Skognestrøya.

Men vi har også mistet store bidragsytere og en del av “x-factoren” fra fjorårssesongen. Kjell “Alfredinho” Otterlei har tatt skrittet ned til femtedivisjon og Valhall FK, mens en av fjorårssesongens toppscorere i fjerdedivisjon, Vegard “Poppeteer” Østgård, har igjen lagt skoene på hylla. Det største spørsmålet ligger nok i om vi klarer å dekke savnet etter matchvinnerskoene til Østgård, for han vant nesten på egenhånd flere viktige poeng for oss i løpet av fjorårets opprykkssesong.

Vi tror at laget som helhet til dels klarer dette, og da også får plukket med seg de nødvendige poengene for å legge to lag bak seg på tabellen. Tiden vil vise om dette er realistisk, eller i overkant optimistisk.

Lagets profil: Vegard “Arne” Larsen

Gutten fra Arnøya, som selv også er en flittig bidragsyter her på Skognes.com, er udiskutabelt årets største profil med ørna på brystet. Med en hel sesongs erfaring fra andredivisjon i Skjervøy-drakten, har vi helt siden Arne kom til oss for snart fire sesonger siden bestandig vært klar over hva han står for. Men det har først og fremst vært i de viktige og vanskelige kampene at han har stått fram og vist hva han virkelig er god for.

Årets vinterserie som, akkurat som sesongen kommer til å gjøre, bare har bydd på kamper mot i utgangspunktet er bedre enn oss har vist seg å være en lekeplass for Arnøyværinger. Backene skjelver i buksene når de ser navnet hans på lagoppstillingen, og vi tror at opprykket har gitt Arne den motivasjonen han trenger for å kunne spille opp mot potensialet sitt, og med det være en av divisjonens aller beste spillere mann mot mann.

Lagets wonderkid: Kevin Bruvold Gover

Selv om det er vanskelig å tro, all den historie han tross alt har lagt bak seg allerede, er Kevin faktisk den yngste spilleren i årets Skognestropp. Hans egenskaper som sisteskanse gjør han utvilsomt til en av de bedre keeperene i årets tredjedivisjon, men de som kjenner han godt lurer nok på om holdningene hans er gode nok til at han kan nå opp til det nivået alle vet han innehar.

Fra bakrommet kan vi derimot glede melde om at Kevin den siste tiden har tatt seg selv kraftig i nakken, og han har faktisk vært en av de mest stabile innad i gruppa når det gjelder treningsoppmøte og innsats på treningene. Vi tror at dette betyr at han står foran sitt definitive gjennombrudd i Tromsfotballen, og at han kommer til å bli en av våre viktigste spillere i den kommende sesongen.

Om dette er bra for Skognes vil bare tiden vise, for om Kevin klarer å nå opp til sitt potensiale kan det igjen bety at han etter denne sesongen er moden for større utfordringer.