Skognes.com

Etter forrige helgs hjemmeseier mot Stakkevollan møtte vi i går årets store overraskelse i serien, Laksvatn. Før gårsdagen hadde de fire seiere og én uavgjort, og som overskriften allerede har avslørt står de fremdeles ubeseiret etter at vi nok en gang måtte dra hjem uten poeng i bagasjen.

Til tross for at de er nyopprykkede, var det ingen fare for at vi skulle undervurdere de orange, fordi vi hadde alle fått med oss den gode sesongstarten, og i tillegg ble det rett før serieåpning avviklet en treningskamp mellom gårsdagens to motstandere som endte 2 -2. Med dette grunnlaget hadde vi gode forutsetninger til å forutse hva som ventet oss på den sleipe og dels ujevne gressmatta. I tillegg stilte vi også med tilnærmet fullt mannskap for anledningen, og i tillegg til de 11 som startet kampen hadde vi da også Tom-Stian, Steffen, Daniel, Joakim og Bjørn Christian på benken. Det betød følgende mannskap fra start:

Bjørn-Steinar

Hans-Olav – Håvard – Christian J – Kristian S

Per-Arne – Espen – Lars – Morten

Simon – Preben

1. Omgang

Som allerede nevnt var det vanskelige forhold i relativt hustrige forhold på Laksvatn, og dette førte til at begge lag i stor grad byttet ut underholdene kombinasjonsspill og tekniske finesser med lange baller og fokus på duellspillet. Dette er kanskje ikke den typen spill vi mestrer aller best, men vi gjorde på ingen måte skam på klubbnavnet med den innsatsen vi la ned for dagen.

Likevel dominerte Laksvatn stort de første 20 minuttene og kampen, mens vi slet med å skape noe som helst utover klareringer som havnet rett i fanget på de orange forsvarerne på motsatt banehalvdel. Allerede helt i starten av kampen måtte Bjørn-Steinar i aksjon da han avverget scoring med en fantomredning etter avsluttning fra Laksvatns venstrekant. Men det uunngåelige målet kom ikke lenger da vi mister ballen i ubalanse på egen banehalvdel, og en Laksvatnspiller får avansere upresset mot mål før han fyrer avgårde en kanonavsluttning fra ca 18 meter som suser rett i krysset, uttagbart for Bjørn-Steinar.

Men det skal ikke ta lang tid før vi får utlignet. Per-Arne sender avgårde en fin ball fra sin høyrekant mot Preben, som på litt heldig vis får ballen etter at Laksvatnforsvaret feilberegner. Foran mål er han klinisk og setter ballen pent i mål. Med ca kvarteret igjen av omgangen tar vi nå over banespillet, og selv om vi ikke klarer å skape de helt store sjansene føles det ufortjent at våre motstandere kan gå til pause med ledelsen etter at et dødball blir stusset i mål.

I tillegg er det også verdt å nevne at vi blir snytt for en soleklar straffe hvor Preben bokstavelig talt blir nedsprunget i det han skal til å avslutte på et innlegg fra høyre. Like før dette var det også en høyst diskutabel situasjon hvor Per-Arne blir stoppet på ureglementert vis inne i feltet hvor dommeren også unnlot å blåse i fløyta. Men vi må forholde oss til de avgjørelsene som mannen i svart tar, og 2 – 1 er resultatet til pause.

2. Omgang

Vi starter de siste første 45 minuttene der vi slapp i det dommeren blåste til pause, og kontrollerer banespillet. Men som alle fotballspillere har opplevd kjennetegnes et lag i motgang av at målene ofte kommer feil vei når en presser på for å score, og det gjorde det også på denne fredagen på plassen hvor alle som er motstandere av høye bensinpriser samles. Laksvatn spiller fint opp på høyresiden, og når innlegget kommer treffer det en spiller som er totalt umarkert inne i feltet, og han header fra fem meter enkelt inn 3 – 1 til hjemmelaget.

Til tross for at vi ikke klarer å lage det reduseringsmålet vi trenger for å kunne seriøst presse på for å få med oss ett eller flere poeng er det ingen grunn til å henge med hodet for det som skjer herifra og ut. Vi dominerer kampen totalt, og i en 20-minutters periode er Laksvatn knapt over midtbanen. Sjanser får vi også, og den største med Tom-Stian som på våkent vis vinner ballen på Laksvatns 16-meter, men desverre er han uheldig med avslutningen som går utenfor. 

I det siste kvarteret av kampen mister vi litt motet, og Laksvatn kommer bedre med igjen, og skaper noen halvfarligheter før dommeren sier at nok er nok. Vi må også gi honnør til hjemmelaget for eksemplarisk fair-play i en litt bisarr situasjon. I en duell som fører til at en orangekledd blir leggende nede vinner vi ballen, men i det Morten ser at en motspiller er skadet og tar seg til hodet stopper han opp, og Laksvatnspilleren som er skadet sparker, mens han ligger langflat på bakken, ballen til en medspiller. Mens dette skjer har resten av laget også stoppet opp, noe som fører til at en av Laksvatn sine spillere blir stående med ballen helt alene foran åpent mål. Men i beste fair-play ånd unnlater han å score, og spiller istedet vekk ballen.

Etter dette ebber kampen ut, og Laksvatn kan innkassere en ny trepoenger. Slettes ikke ufortjent, men spill og sjanser tatt i betraktning kunne kampen absolutt bikket begge veier, men atter en gang må vi konstatere at det er mål som avgjør poengfordelingen i fotball, og her er vi fremdeles ikke dyktige nok. Med Ramfjords imponerende bortseier mot Sørreisa i dag, betyr dette at vi nå innehar den noe tvilsomme æren av å okkupere jumboplassen i divisjonen.

» Dette innlegget ble publisert søndag 31. mai 2009 klokken 1:53.
» Du kan skrive en kommentar, eller legge igjen en trackback fra din egen side.