Lyngen/Karnes B 3 – 2 Skognes
Som de fleste nok hadde fått med seg var det i kveld, på dagen før dagen da vi feirer at vår frelser returnerte til sin himmelske far (eller første pinsetorsdag, ingen som vet helt akkurat hvilke fridager som er hva i disse dager), tilnærmet full serierunde i 4. divisjon. For vår del gikk turen til ærverdige Polleidet hvor vi skulle ut i en styrkekonkurranse uten sidestykke mot Lyngen/Karnes sine nest beste menn.
Propfull av ungdommelig pågangsmot den elendige sesongstarten til tross, satte vi oss i en rekke forskjellige biler og la ut på den lange reisen gjennom naturskjønne omgivelser, bare for å oppdage når vi entret stadion halvannen time før kamp at vi muligens hadde overvurdert avstanden Tromsø – Lyngen en smule. Men nok om det, laget som startet dagens kamp var:
Simon “Monken” Simonsen
Hans-Olav – Christian J – Håvard – Kristian S
Erlend – Morten – Lars – Per-Arne
Simon C – Preben
Fra første stund satte vi dagsorden på det gule gresset, og allerede etter syv sekunder burde vi gått opp i ledelsen i det Erlend får en kjempesjanse etter at Morten og Per-Arne har kombinert fint direkte fra avspark. Men som så mange ganger før siden starten av fjorårets sesong skulle kvelden i kveld vise seg å bli de forspilte sjansers aften.
Vi tar riktignok ledelsen ved allerede nevnte Erlend, når han igjen viser frem sine goalgetter-egenskaper og dukker opp på rett sted inne i Lyngens femmeter til rett tid, og setter ballen enkelt i mål. Ut over dette skaper vi et par høyst kvalifiserte sjanser før pause, mens Lyngen på sin side må nøye seg med et par halvsjanser som dagens bestemann på Skognes, keeper-Simon, avverger i flott stil.
Når andre omgang sparkes i gang er vi fast bestemte på å ikke la historien gjenta seg for n-te gang, og vi tar også nå kommadoen i begynnelsen, og skaper noen fine sjanser. Riktignok sliter en del av oss med underlaget (eller bare dårlig ballfølelse), og vi lar Lyngsværingene få noen farlige angrep etter stygge brudd. Og du tenkte riktig, rett etter vi har hatt en stor sjanse kommer den nødvendige utligningen. Hans-Olav bommer på en klarering i forsvar, og vi blir nådeløst straffet. 1 – 1 og den dårlige følelsen brer seg i laget, men vi skal komme tilbake mer eller mindre umiddelbart når Preben får dagens tredje mulighet alene med Lyngens keeper. Denne gang gjør han ingen feil, og vi går opp i en komfortabel 2 – 1 ledelse.
Desverre har Lyngen mer krutt på lager, og etter et par halvsjanser til i vår favør er det på en corner dagens andre utligning skal komme. Denne gang er det Johnsen som er uheldig med et klareringsforsøk, og igjen er straffen like brutal. 2 – 2 og bange anelser sprer seg både blant de 11 på banen samt de hos de på benken. Men kampen er slettes ikke over, og vi skaper flere gode muligheter til å ta med oss alle tre poengene hjem, blant annet en hvor Morten blir hindret i å stange ballen i nota av en medspiller, samt en kjempesjanse som Simon bare så vidt plasserer utenfor. Den største er det likevel undertegnede som får i det en Lyngenforsvarer er uheldig og bommer på en klarering. Med ballen behagelig dempet åtte meter unna målet, allverdens tid og ikke en motstander, keeper eller utespiller, i sikte, plasseres ballen steinhardt og iskaldt 12 meter over mål.
Som seg hør og bør får da også Lyngen seiersmålet i det de bryter en av våre mange desperate forsøk i å spille oss til enda flere sjanser i håp om å sikre seieren, og fiaskoen er komplett for vår del. Nok en gang er det fristende å skylde på marginene ettersom vi for ørtende gang taper en kamp hvor vi vinner sjansestatistikken med 3 ganger det Drillo ville notert på motstanderen. Men som en ukjent smarting en gang påpekte er marginer ingenting annet enn en tapers unskyldning.
Nå må vi rett og slett bare stikke fingern i jorda og innse at vi taper kamper fordi vi ikke er gode nok foran hverken vårt eget eller motstanderens mål, og som en følge av det står vi med en og en halv fot godt plantet i nedrykksstriden. Så får det bli opp til gruppa som helhet å finne ut hva som kan gjøres for å snu den miserable trenden, men det er i alle fall hevet over en hver tvil at vi må ta grep om det som ligger til grunn for kollapsen. Om vi ikke makter det kan det bli en trasig sensommer og høst for alle Skognes-supportere rundt om i det ganske land.
Neste mulighet til å plukke sårt tiltrengte poeng kommer allerede på lørdag når vi for første gang på nesten to år tar i mot våre gjester på Sjursnes og Bjørkmyra, ellers kjent som lekegrinda. Da står Stakkevollan på motsatt banehalvdel, og vi har selvfølgelig ingen intensjoner om å la noen av poengene forlate vårt kjære grusfort!
6 Kommentarer to “Lyngen/Karnes B 3 – 2 Skognes”
Skriv en Kommentar
Våre Sponsorer
Magnus:
Ka som skjer me dåkker gutta? E det fullstendig rakna?
Haro:
Lars det e som vanlig en fryd å lese rapporten din!
Men resultatet va ikkje en fryd!
No e det bare å prøve å få tilbake god feelingen på Bjørkmyra, GL gutta boys!
jan robert:
huff.. er det ikke sånn at man skal finne på egne logoer til idrettslag osv? er det ikke litt kjedelig å ta stjele ei tegning som er blitt world wide hos tegnere osv.???
http://riffsart.com/Birds.html sjekk den sia, der har dem jagumæ den samme ørna som dere har til logo, vell å merke i rød.. men dere får den sikkert i blå også om dere ønsker å kjøpe den hos dem=)
Bimbo:
Oisann. BUSTED!
Lars:
Den ligne litt, men om dokker ser den flotte TV-serien One Tree Hill kan dokker se en som e helt lik! Bare den e rød også (litt finere rødfarge vel og merke), og da e den egentlig ei ravn, ikke ei ørn.
Tom:
2-0 i dag. Flott gutta.