Ringvassøy 2 – 1 Skognes

Etter at skuffelsen over vårt andre strake tap på rad har blitt noe døyvet, eller latskapen forfektet, kommer her et lite kampreferat fra lørdagens kamp mot Ringvassøy på ærverdige Dåfjord Gress. Grunnet forfall fra alle kanter var vi bare 11 mann i bussen når vi kjørte fra byen, og dette var inkludert Coach Holmen som måte snøre på seg støvlene til tross for lite fotballtrening de siste månedene. Heldigvis stilte det som for gamle Skognes-supportere er en gammel kjenning, Bjørn-Egil Bauge, opp og sørget for at vi hadde dekning også på benken i tilfelle rottefelle. Dette gav oss følgende startoppstilling:
Bjørn-Steinar
Hans-Olav – Bjørn Christian – Vegard (Coach) – Steffen
Simon – Erlend – Lars
Preben – Ola – Tom-Stian
Første kampen på mange år uten en eneste representant fra familien Øye, som for anledningen hadde anlagt bart og tatt turen til Trondheim for å delta i bryllup, startet jevnt. Det virket som også Ringvassøy hadde et noe redusert mannskap tilgjengelig, og dette i tillegg til en våt og særdeles sleip gressmatte gjorde at kvaliteten på spillet ble så som så.
Etter ca halvspilt første omgang tok dog vertene ledelsen. På en dødball kommer en av Ringvassøys forsvarsspillere helt alene når undertegnede glipper i markeringen. Ballen stusses fint i mål og RIL leder 1 – 0, men blant bortefansen spekuleres det enda i at det kan ha vært offside uten at noen endelig konklusjon kan trekkes grunnet uklare TV-bilder.
Etter dette skaper vi noen halvsjanser, men ingenting som gir uttelling og stillingen står seg til pause. I pausen blir vi enige om å beholde tålmodigheten og fortsette å male, for vi vet at vi etter hvert blir å få uttelling. Desverre er det som i første omgang hjemmelaget som scorer først. Etter et innlegg blir det litt klabb og babb i feltet og vi får ikke avklarert, noe som fører til at en Ringvassøy-spiss til slutt får ballen og kan doble ledelsen.
Kampen bølger nå veldig, og begge lag viser stor vilje i overgangsspillet og det skapes farligheter foran begge mål, og til slutt skal vi endelig få uttelling. Etter litt spill på vår venstreside ender ballen opp hos en for dagen særdeles solid Ola inne i boksen. Han legger ut til referatets forfatter som fyrer løs fra 13 meter og via en Ringvassøyspiller går ballen i mål bak en utspilt keeper. 2 – 1 og ny spenning i kampen.
Til tross for mange slitne ben øyner vi nå håp om å kapre poeng de siste femten minuttene, og mulighetene er absolutt til stede. Den største sjansen kommer etter en flott slått corner fra Tom-Stian hvor Vegard får muligheten til å stange ballen i åpent mål fra 47 centimeter, men ballen sklir av panna og videre gjennom hele feltet. Heller ikke Erlend som kommer på bakerste rekker frem, og da ender det desverre for vår del med hjemmeseier.
Med de forutsetningene vi har foran kampen med såpass få tilgjengelige spillere, deriblant et par som faktisk har slitt med skade treningsuka i forveien, gjennomfører vi absolutt en kamp som står til godkjent. Med litt flaks kunne vi like gjerne spilt uavgjort eller vunnet. Det er særdeles gledelig å se at unggutta Tom-Stian og Ola griper muligheten når den byr seg, og begge bekrefter med denne kampen det som de allerede har vist på trening og i kamp, at de for alvor er med å kjempe om plass i førsteelveren. Det er også verdt å nevne at sportye Bjørn-Egil kommer inn de siste ti minuttene for Vegard og gjør en like solid figur i forsvar som når han var et fast medlem av a-laget noen år tilbake!




Trygve:
stille daga
Fjøra:
sånn d går når man e middelhavsfarera…. litt sånn som me Liverpool