- 06
- sept
Klokken 15:00 var det i dag duket for vår første toppkamp for året, og med et sterkt, men overkommelig FK Senja 2 på motsatt banehalvdel hadde nok de fleste forhåpninger til kampen som vi desverre ikke klarte å leve opp til.
Følgende lag startet kampen:
Bjørn-Steinar
Hans-Olav – Bjørnar – Håvard – Steffen
Morten – Espen – Per-Arne
Lars
Simon – Erlend
Benken: Ola, Tom-Stian, Preben og Keeper-Simon
Som vi kan se av startoppstillingen valgte Coach Holmen i dag å ofre bredden i vårt angrepsspill for å sikre at vi var kompakt i forsvar. Dette viste seg desverre ikke å fungere, i all hovedsak fordi vi på midtbanen, selv med overtall fire mot de to spillerne på Senjas midtbane, ikke gjorde jobben vi hadde blitt enige om på forhånd.
Når da forsvaret, som de siste kampene har vært bunnsolide, heller ikke har sin beste dag på jobben ender det med at et ganske ordinært Senjalag er oppe i en tomålsledelse før halve første omgang er spilt, og håpet om poeng svinner raskt hen hos våre lojale tilskuere. Men Coach Holmen vet råd, og når Bjørnar blir skadet og Preben kommer inn og formasjonen endres til mer kjente 4 – 3 – 3 skifter kampen totalt karrakter.
Herfra og ut resten av omgangen eier vi banespillet, og reduseringen kommer etter halvtimen spilt ved Lyngmo etter et perfekt plassert frispark i krysset. Resten av omgangen skaper vi ikke allverden, men tendensene er gode og vi kjører kampen og jager utligning. Dette fortsetter også de første 20 minuttene etter pause, og i denne perioden skaper vi sjanser nok til å kunne si at en utligning hadde ikke på noen som helst måte vært ufortjent. Blant annet har Simon en kjempemulighet som går like utenfor, og en avslutning fra undertegnede på vei mot det åpne målet blir reddet på streken av en heroisk Senjaforsvarer.
I det andre omgang er ca halvspilt skifter kampen igjen karrakter. Senja gjør noen kloke taktiske grep, og tar totalt over midtbanen samt styringen av kampen. At vi nå mister trykket totalt må nok jeg selv, Morten og Erlend dele hovedbyrden av ansvaret for, fordi det er på midtbanen vi taper kampen i denne perioden. Vi taper for alt for mange dueller, plukker knapt opp en eneste andreball, og gir bort ballen alt for lett når vi blir involvert offensivt.
Når den defensive markeringen i tillegg svikter totalt ved to anledninger, og begge fører til at Senja øker i målprotokollen, er det på ingen måte ufortjent at vi til slutt taper med de ganske stygge sifrene 1 – 4. Dette medfører selvfølgelig at vi må si takk og farvel til tetstriden allerede før vi rakk å bli ordentlig introdusert, men jeg tror nok jeg snakker for samtlige i og rundt laget når jeg sier at vi akter å bruke de tre resterende kampene av sesongen til å rette opp den stygge ripen i lakken som dagens kamp har påført oss!
