Skognes 3 – 1 Nordreisa (1-0)
Siste kamp før ferien var også, takket være det faktum at sommergudene har glimret med sitt fravær, første virkelige hjemmekamp. Det var ikke vanskelig å se at, akkurat som den blåhvite Skognesbussen ble litt skarpere i blåfargen etter hvert som vi rullet inn mot Sjursnes, ble også spillerne litt “skarpere” og mer tent! Det er utrolig hva 30 – 40 personer, samlet på slitne tribunebenker, fulle av liv og støtte til eget lag kan gjøre for motivasjonen. Det er vel heller ingen som tør påstå at det var tilfeldig at vi gjør vår suverent beste kamp sålangt i år med publikum i ryggen?
Uansett, Bård-Espen og hans spillende assistenter plukket ut følgende 11-mann til å lede slaget om tre livsviktige poeng, som til syvende og sist bare betyr at vi kan ta ferie med et lite håp om å fremdeles spille i fjerdedivisjon 2011:
Rune
Ola – Håvard – Kristian – Per-Arne (Steffen)
Lars-Christian (Preben) – Erlend – Morten
Vegard (Benjamin)
Tom-Stian (André) – Simon
Oppvakte tilhengere vil nok her legge merke til at keeper ikke er et navn som per dags dato befinner seg i a-lagstroppen, men som komme tydelig frem av adelskalenderen, likefullt et historisk navn i Skognes. Når Bjørn-Steinar ble skadet på trening dagen før kamp troppet, nær sagt selvfølgelig, veteran Rune Mortensen opp på kort varsel for det som kanskje er hans tjuefjerde comeback siden han offisielt la fotballskoene på oldboyshylla. Om det var spenstige, afrikanske VM-keepere som har inspirert han vites ikke, men han gjorde likevel en prikkfri innsats mellom stengene, og desibelnivået på Bjørkmyra har neppe vært høyere enn da Rune på elegant vis dro av Nordreisa-spiss på målstreken!
1. Omgang
Som seg hør og bør med nytt og litt ujevnt underlag startet kampen jevnt og tett. Mange “longa bollar til Bengt”, som våre Svenske naboer liker å uttrykke det, preget kampen, og følgelig foregikk mye av duellspillet i lufta. Innledningsvis var det Nordreisa som vant brorparten av duellene, men så snart de nærmet seg den hvite backlinjen var det bråstopp. Håvard og Kristian spilte begge til terningkast syv, og var i stor grad å takke for at Rune ikke fikk særlig å bryne seg på i innledningen, til tross for Nordreisas spillemessige overtak.
Etter hvert som kampen setter seg og vi nærmer oss halvspilt omgang står våre fremste duellspillere på midten i Erlend og Morten frem som giganter, og de ser seg ikke tilbake. Vi tar følgelig over styringen av kampen, men vi er aller farligst når Nordreisa sender frem sin midtbane i angrep og vi kan kjøre overganger mot et lag i ubalanse. Vår første store sjanse er det undertegnede som får etter at vi ruller opp på venstresiden. Simon slår perfekt inn, og totalt umarkert på ni meter får jeg kanskje litt fór god tid, og det ender opp med en svak avslutning rett på keeper.
Tom Stian var stor, i metaforisk form, på Bjørkmyra i går, og vartet blant annet opp med en fantastisk målgivende.
Etter dette fortsetter vi å skape farligheter på våre overganger, og blant annet Vegard har flere muligheter som i det minste kan karrakteriseres som halvsjanser. Årets første mål på Bjørkmyra kommer i det vi har bikket halvtimen spilt. Det er det undertegnede som står for, og her ser jeg ingen poeng i å være kledelig beskjeden; Om dette ikke skal bli årets mål i Skognes må noen gjøre noe sånt som dette i løpet av sesongen! Hendelsesforløpet er omentrent slikt: Vi ruller atter en gang opp på venstrekanten, en for dagen strålende Tom-Stian leker seg litt på kanten av boksen før han på handballvis triller ballen langs bakken ut til høyre hvor jeg kommer på ca. 22 meter. Klok av skade fra forrige store mulighet som ble delvis spolert av en uheldig førstetoutch bestemmer jeg meg for å klinke til på lykke og fromme. Fra det øyeblikket ballen forlater yttersiden av vrista er det aldri noen tvil om hvor den skal, og en resignert Nordreisakeeper må konstantere at han er degradert til tilskuer i det ballen suser inn i motsatt kryss! Standarden er satt, og laget i Weltmeister Weiß leder 1 – 0.
Resten av omgangen fortsetter i samme stil. Vi vinner mesteparten av duellene og har full kontroll bakover, og bruker denne platformen til å skape våre muligheter når Nordreisa tømmer sin midtbane i forsøk på å skape noe. Blant annet blir det igjen farlig når Per-Arne kommer på en av sine mange, sugende løp fra venstrebacken, men vi får ikke uttelling og omgangen ebber til slutt ut med kun det ene målet i protokollen når en for anledningen veldig god dommer bestemmer at det er greit å ta seg en liten drikkepause.
2. Omgang
Nordreisa gjør noen taktiske endringer, og kommer ut til andre omgang i fyr og flamme med et klart mål om å utligne vår knappe ledelse så fort som mulig. På en dag som dette skal du imedlertid være veldig fantasifull fremover for å skape noe særlig på Skognes, for både våre backer og stoppere fortsetter storspillet også etter pause. Faktisk kommer Nordreisas første kvalifiserte målsjanse etter at Ola og Håvard ikke blir helt enig ute på vår høyre side, og som en resultat av misforståelsen ender ballen opp hos en Nordreisaangriper bare ti meter fra mål. Men, en hardtarbeinde Per-Arne er akkurat der han skal være, og presser Nordreisaspilleren til en dårlig avslutning.
I fortsettelsen er det fremdeles vi som skaper de største mulighetene, og femten-tjue minutter ut i omgangen dobler vi ledelsen. Atter en gang skapes farligheten fra vår venstreside, og denne gang er det Per-Arne som er hjernen bak. Fra eget cornerflagg starter han et raid som Bjørkmyra kanskje aldri har sett maken til, og ikke før han har tilbakelagt 120 meter og fire Nordreisaspillere slipper han ballen til Vegard på hjørnet av Nordreisas 16-meter. “Bananen” gjør ingen feil alene med keeper, og ledelsen dobles fortjent til 2 – 0!
Siste halvdel av omgangen blir sånn som det nesten må bli: et slitent Skognes ligger bakpå og venter på overgangsmulighetene, mens Nordreisa presser hardt på for en redusering. Vi skaper i denne perioden flere gode muligheter, blant annet på dødballer, men det er Nordreisa som finner nettmaskene. På innkast høyt oppe i banen blir det totalt tellefeil i forsvaret, og Nordreisaspilleren som får stå alene på seks meter lar seg ikke be to ganger, og nikker ballen sikkert i mål. 2 – 1 og ny spenning i kampen!
Erlend Bremnes ble igjen kåret til vår beste av juryen, for andre kamp på rad!
Nordreisa øyner nå naturligvis håp om poeng, men de makter ikke skape flere sjanser. Det er det vi som gjør, og helt på tampen er det duket for dagens siste nettkjenning. I et perfekt angrep mot et Nordreisa-lag i ubalanse ender ballen til slutt opp hos Morten som kommer inn fra venstre. Fra skrått, Thierry Henry-hold er han sikker som banken og avgjør kampen med sin 3 – 1 scoring.
Avslutningsvis vil vi igjen takke alle som tok turen til Bjørkmyra for å støtte oss til årets andre seier. Etter en solid forestilling kan vi nå ta ferie med nogenlunde god samvittighet, men samtidig vel vitende om at for å ha noen muligheter til å måtte slippe å ta den tunge turen ned en divisjon må vi varte opp med en høstsesong som er helt oppe der med det beste vi har gjort de siste årene. Om gårsdagens kamp dog er noen indikasjon på hva som er i vente, ja da kan ingen muligheter avskrives!
9 Kommentarer to “Skognes 3 – 1 Nordreisa (1-0)”
Skriv en Kommentar
Våre Sponsorer
Onkel BB:
Kan legge til at Nordreisa fikk stopperen sin utvist ved gjenstående 10 minutter, noe som åpnet opp Reisa-forsvaret i forkant av 3-1 scoringen der Skognes lå med 5 mann mot 2 foran mål!
Lars:
Ja det stemmer det! Var oppe og skifta ut av våt drakt inn i tørr t-skjorte akkurat når det skjedde, så glemte det helt av
reisa:
gratulerer. Dere va det beste laget i denne matchen. Håper dere tar mange poeng til høsten, spesielt på hjemmebane. Men en ting er sikkert, det burde ikke vært lov å spille fotball på en slik bane. Det er tilfeldigheter og innsats som gjør at man vinner slike kamper. Trur Brasil ville fått problemer på bjøkrmyra grus.
Kristian:
hehe..e nok ingen grusbaner som er bedre enn vårs på det beste! forholdene er nøyaktig 100% likt for begge lag, og dette var vårs første kamp på grus denne sesongen….
og ja! det er innsats som kreves for å vinne kamper…som Italia fan, så fikk æ oppleve at en alt for dårlig innsats å guts blei lagt ned, for å i det hele tatt kunne tenke tanken på å gå videre i VM..
Bummen:
Huff æ har så dårli sammvittighet sia æ ikke kunne være me:( Det va faktisk Bård sitt skudd på treninga som tok knekken på lillefingern min. Men æ ser jo att han Rune har gjort en kjempe jobb:) Vi snakkes om ett par uker.
reisa:
Klart det er 100 % likt for begge lag. Hadde man møtt Real Madrid til fotballkamp i et svømmebasseng ville det også vært likt for begge lag.
bananen:
haha… bra sagt, men må nevnes at alle tre målan våres kom etter bra angrepspill, ingen tilfeldigheta der, mens nil kriga inn redusering
Kristian:
men i å me at nivåforskjellen mella vårs to lag ikke e særlig stor (eller i denna kampen va den klar) så har man egentlig ikke mye man skulle sagt. Selv om æ e enig i at en grusbane selvsagt ikke e optimal å spille på..
Geir-åge:
JA dær ser man. d som sko til får å ta 3,p. va han rune..du e bra go enda rune. Geir-åge.