Skognes.com

Det særdeles tøffe kampprogrammet i åpningen av høstsesongen fortsatte i kveld med ny kamp og nye poengmuligheter når lagets aller største spøkelse de siste årene, Ulfstind, gjestet Bjørkmyra. Det kommer nok ikke som en overraskelse på noen når vi allerede nå kan avsløre at det ble en tett kamp rik på dueller og tøffe tak.

Før dagens kamp gjorde Coach Holmen et par taktiske endringer i forhold til startoppstillingen fra de to foregående kampene. Håvard var ute med en merkelig kneskade fra helgas lagfest, noe som betyr at nysigneringen Birger gikk rett inn på stopperplass fra start. I tillegg gikk duellsterke Erlend, som har imponert både på trening og med sine innhopp, inn for undertegnede på midtbanen. Dette ga følgende 11 mann fra start:

Bjørn-Steinar

Hans-Olav – Bjørnar – Birger – Steffen

Erlend – Christian J – Morten

Per-Arne – Simon – Espen

Innbyttere: Preben, Ola, Tom-Stian, Joakim og Lars.

1. Omgang: Ledelse halvveis for tredje gang på rad

Som nevnt ble kampforløpet tett og jevnt og preget av mange dueller, og selvfølgelig også høye baller. Til tross for dette koblet vi fra start et bra grep om kampen med høyt press og til dels småpent kombinasjonsspill. Men vi får en strek i regninga allerede etter ti minutter da Christian må forlate sin ankerposisjon etter kraftig overtråkk. Oppvarming blir et gode vi ikke har råd til i det Coach Holmen kommanderer meg ut på banen, og Erlend går ned og tar over for Johnny-Johnny i den dype rollen på midtbanen.

Helt fra start viser Birger at han har mye å bidra med utover høsten når han viser frem stoisk ro og ballsikkerhet helt på høyde med det beste som kan sees på vårt nivå. Likevel er det Ulfstind som kommer best i gang. Etter en corner som klareres ut over midtbanen kommer ballen fort tilbake, og vi blir brutalt straffet for at vi er for sene å rykke ut med laget. Ballen havner hos en rødkledd spiller som får stå helt alene inne i boksen, og kan enkelt gi gjestene ledelsen 0 – 1.

Sur start til tross, resten av omgangen dreier seg bare om hjemmelaget. Vi reiser oss med bravur, og halvveis ut i omgangen er det Simon som bestemmer seg for at det er på tide med utligning. Fra hjørnet av 16-meteren drar han til ballen på halvspretten, og Ulfstinds gode keeper må konstantere at han er sjanseløs i det ballen fyker over han og rett i vinkelen.

Vi fortsetter å dominere etter dette, og blant annet får jeg en stor mulighet fra to meter etter flott forarbeid og innlegg fra Simon ute til venstre, men Ulfstinds keeper er i det umulige hjørnet og klarer på mirakuløst vis å få opp armen og redde forsøket. Like etter er det derimot ingen ting han kan gjøre når den nybakte og stolte pappa Morten på glimrende vis stiger til værs på en corner og header ballen kontant og utagbart i mål. Nå håper vi at Morten har åpnet målkontoen for alvor, for to mål over halvveis i sesongen er mindre enn hva vi har forventet fra en spiller som vi vet er god for et tosifret antall scoringer i fjerdedivisjon! 2 – 1 er stillingen, og det holder seg til pause ettersom dommeren blåser av like etter avspark.

2. Omgang: Så nær, så nær, men ett poeng er alt vi får

Den første halvtimen av andre omgang er veldig lik første omgang. Vi styrer banespillet totalt, men det er Ulfstind som scorer først. Og målet er av den merkelige sorten. En avklarering fra en Ulfstindstopper går over alle, og Bjørn-Steinar er uheldig og feilberegner spretten totalt. Surt, men 2 – 2 er et faktum.

Nok en kalddusj, men laget som helhet står fram og viser at vi har ingen intensjoner om å falle sammen slik som vi gjorde mot Kvaløysletta forrige kamp. Erlend ruver i denne perioden i den noe uvante ankerposisjonen og vinner det som er å vinne av dueller, mens Lyngmoen til tider har lekestue ute på venstrekanten. Og det er nettopp Lyng som er arkitekten bak ledermålet. Etter å ha lurt Ulfstinds back trill rundt for femte eller sjette gang på et lite kvarter skjærer han inn og slår en perfekt pasning til meg ute i boksen. En liten skuddfinte er alt som skal til for å lure unna Ulfstinds eneste representant i deres 16-meter, og ballen kan plasseres til side for keeper og i mål.

Bare minutter senere er det klart for 4 – 2, og igjen er det en av dagens aller beste, Espen Lyngmo, som er involvert. En gjennombruddspasning myntet på han når ikke helt frem, men Lyngmo er så sterk i pressjobben at Ulfstindspilleren som får ballen ender opp med å sette den i eget mål. Med en tomålsledelse, total dominans og bare kvarteret igjen på klokka begynner mange å øyne tre poeng.

Av erfaring vet vi dog at det ikke er lurt å ta noe for gitt mot de røde fra Ulfstind som nok sannsynligvis er av vikingætt alle som en, for krige det kan de. Med fire storvokste på topp er oppskriften klar; det skal slås høyt, og det skal slås langt, og det skal scores mål. De siste ti begynner vi også å slå litt sprekker, men det er fremdeles lite som tyder på at poengene skal glippe. Selv når Ulfstind reduserer til 4 – 3 på et frispark bare minutter før slutt, er det nok ikke mange som tror at seieren er truet.

Men når en av våre dødballer ca fire minutter på overtid blir klarert langt, og kommunikasjonen svikter i bakerste ledd virker “Ulfstind-forbannelsen” mer virkelig enn noen gang. 4 – 4 på Ulfstinds fjerde, eller kanskje femte om vi er snill, sjanse i kampen. Og verre kunne det faktisk blitt, for like etter kommer en ny lang ball, og denne gangen kommer en av Ulfstinds spisser helt alene med Bjørn-Steinar, men på mesterlig vis redder vår sisteskanse forsøket og med det også poeng.

Til tross for at vi ikke får full pott har vi ingen grunn til å henge med hodet etter kveldens innsatts. Vi må ta med oss videre at vi ser klare forbedringer i alle deler av spillet fra forrige kamp, og ikke minst i den fasen av spillet vi har slitt aller meste med: Å holde intensiteten oppe selv når vi har en tilsynelatende trygg ledelse, og ikke bli for baktunge. At vi får noen sure karameller i mot som gjør at vi mister seieren må vi rett og slett bare tåle, også får vi prøve å luke ut de feilene som fører til dette og fortsette fremgangen inn mot kampen mot Sørreisa på lørdag.

PS! Om noen lurer på hvordan ideen om “Ulfstind-forbannelsen” har oppstått, kan vi nevne at på åtte (!) forsøk i seriesammenheng siden sesongen 2005 har vi bare klart å slå de én eneste gang. Det var på kunstgresset i Tromsdalen i mai 2006, og da var det også med knappest mulig margin etter at vi fikk et straffespark i sluttsekundene. Dette er alså til tross for at vi alle sesongene har endt høyere opp på tabellen enn våre nemesiser. Per dags dato ser det ut som Ulfstind skal klare å snu også den trenden i år, ettersom de er fire poeng foran oss.

» Dette innlegget ble publisert onsdag 12. august 2009 klokken 23:55.
» Du kan skrive en kommentar, eller legge igjen en trackback fra din egen side.